Samfunnsøkonomiprofessor og leder for Produktivitetskommisjonen, Jørn Rattsø, overleverte rapporten om produktivtetsutviklingen i Norge til finansminister Siv Jensen tirsdag.
For å øke produktiviteten, må norsk næringsliv ha mer investering i digital infrastruktur, samt bedre kvaliteten mellom kunnskap og arbeidsliv, forklarer han.
- Tre fjerdedeler er å lære av andre. Et lite land må ha mer av ressursene over på å lære av andre, sier Rattsø på dagens pressekonferanse.
Teknologiske nyvinninger
Til tross for at han snakker mye offentlig sektor byr rapporten på få forslag til løsninger.
- Vi har ikke så mange forslag til effektivisering av produktiviteten for offentlig sektor, sier Rattsø.
Han mener norsk næringsliv er i liten grad knyttet opp til teknologiske nyvinninger.
- Den viktigste observasjonen i en rekke internasjonale undersøkelser, er at vi stiller oss i midtsjiktet. Men midt i laget er ikke godt nok over tid, sier professoren.
Norge skårer også lavt på nyetablering, lite kompleksitet i produktene som eksporteres, og relativt lite privat eierskap, mener utvalget.
Avgjørende kunnskap
Det er imidlertid ikke bare næringslivet som trenger et kunnskapsløft, ifølge rapporten.
«Svakheter i utdanningssystemet bidrar til å holde tilbake produktivitetsveksten. I Norge har det lenge vært mangel på ingeniører og fagarbeidere», heter det.
- Kunnskap er en grunnleggende kilde til produktivitet, sier Rattsø.
Han mener det er avgjørende at norske skoleelever prestererer godt på skolen, dersom vi skal sikre produktiviteten i fremtiden.
Bekymret
- De beste skolene i landet er på høyde med toppen på internasjonalt nivå. Vår bekymring er det store bildet, sier Rattsø og refererer til middelmådige PISA-resultater.
Disse forplanter seg oppover i skolesystemet, og bidrar til at færre norske elever fullfører videregående skole eller tar høyere utdanning, tror professoren.
- Kanskje vi må se i andre retninger. Har vi god skolelederelse? Kan vi vinne noe på å styrke organiseringen, spør Rattsø seg.
Han mener to faktorer særlig holder tilbake produktiviteten:
* Sterkt, statlig regulert arbeidsmarked for lærere
* Flat struktur med få utviklingsmuligheter
- Arbeidsamarkedet for lærere er sterkt regulert. Kanskje kan vi vinne på å legge opp mer til mer karriereløp, mer åpen konkurranse og mindre offentlig overstyring, foreslår Rattsø.
Han peker også på at det i hovedsak er arbeidstakere med høy kompetanse som øker produktiviteten.
- Lavt utdannet arbeidskravt bidrar ikke til å øke produktivteten, men rent samfunnsøkonomisk gjør de det.
LES OGSÅ: - Norske arbeidstakere er vant til omstilling
- Vi må forberede oss på en ny normalsituasjon for norsk økonomi
Norwegian sikrer ny storkontrakt (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.