Torsdag kommer en ny rapport om oljefondets investeringer i kull, laget av Framtiden i våre hender, Greenpeace og den tyske organisasjonen Urgewald. Tittelen på rapporten er"Still Dirty, Still Dangerous".
- Selv om oljefondet kvittet seg med aksjer i kullgruveselskaper i 2014, er fondet fortsatt en betydelig investor i kullproduksjon, sier Arild Hermstad i Framtiden i våre hender i en pressemelding om rapporten.
- Selskapene i oljefondets portefølje står for 23 prosent av verdens årlige kullproduksjon. Våre penger bør ikke brukes til å begrave vår egen og alle andres fremtid under et fjell av kull, legger han til.
I løpet av de neste to ukene skal Stortinget stemme over et mulig salg av kulleiendelene til Oljefondet. Tidligere denne uken kom en rapport fra Institute for Energy Economics and Financial Analysis (IEEFA), som i lys av den norske debatten går grundig gjennom situasjonen i verdens kullindustri. Konklusjonen er at industrien er i fritt fall - lave priser, dårlige fremtidsutsikter og folkelig og politisk motstand gjør det til en dårlig investering.
Reinvestert
Oljefondets investeringer i kullgruveselskaper gikk betydelig ned i 2014 i forhold til 2013, viser rapporten fra miljøorganisasjonene.
- Problemet er at disse investeringene ble flyttet fra kullgruver til kullbrenning, sier Heffa Schücking, forfatter av rapporten og direktør for Urgewald.
Rapporten identifiserer kulleiendeler til en verdi av 85.8 milliarder norske kroner i Oljefondets portefølje ved utgangen av 2014. Det er en økning på over 3 milliarder kroner i forhold til 2013.
Hun mener investeringene i USA illustrerer strategien. Mens fondet kvittet seg med nesten alle de amerikanske kullgruvene fra porteføljen, økte det samtidig sine eierandeler i kulldrevne energiselskaper i USA, ifølge rapporten. Disse investeringene utgjør nå 20,6 milliarder kroner.
Tilsammen forbrenner disse energiselskapene 335 millioner tonn kull årlig, og genererer CO2-utslipp som er 15 ganger høyere enn Norges egne klimagassutslipp.
Regnefeil
Kommunikasjonssjef Marthe Skaar i Norges Bank Investment Management (NBIM) påpeker at rapporten får med seg en valutaeffekt når den ser på disse investeringene i norske kroner.
- Hovedpoenget vårt er at dette er feil. Fondet har økt i verdi og vi investerer i det brede markedet. Det andre momentet er at dollaren har steget markert mot kronen i denne perioden, slik at fondets markedsverdi og verdiene på våre investeringer har økt, sier Skaar til DN.
Undergraver
Truls Gulowsen i Greenpeace Norge påpeker at oljefondets kullbeholdning i Kina hoppet med 32 prosent i forhold til 2013 og ligger nå på 7,2 milliarder kroner. Til sammen forbrenner de 11 kinesiske energiselskapene i Oljefondets portefølje rundt 424 millioner tonn kull årlig. Denne mengden kullforbrenning skaper CO2-utslipp som er 19 ganger så høye som Norges totale årlige klimagassutslipp.
Mange av energiselskapene SPU er investert i har massive ekspansjonsplaner og vil bygge nye kullfyrte kraftverk, spesielt i Asia, skriver organisasjonene.
- Hvis vi fortsetter å investere i disse selskapene, undergraver vi virkelig alle sjanser til å begrense den globale oppvarmingen til to grader, legger Gulowsen til.
Samtidig mener organisasjonen at oljefondet har sjansen til å vise vei.
- Å trekke oljefondet ut av kull er det mest avgjørende, og tydeligste skrittet vi som land kan ta i innledningen til klimaforhandlingene i Paris i desember, sier Arild Hermstad.
I fall
I følge rapporten fra IEEFA merker også kraftselskapene som baserer seg på kull nedgangen i sektoren.
I USA har en rekke store kraftselskaper tapt milliarder av dollar og mer er i vente: En tredjedel av USAs kullkraftverk kan bli stengt ned innen 2020. Nedskrivninger og tap vil følge. Billig gass og mer fornybar energi gjør sammen med strengere reguleringer at det er harde tider, skriver bloggen energiogklima.no i en oppsummering av rapporten.
I Europa er bildet det samme. Tyske RWE var verdt 50 milliarder euro i 2007 – og 13,7 milliarder euro i 2015.
I Kina har importen av kull falt med 52 prosent de tre første månedene av 2015, ifølge IEEFA. Forbruket i første kvartal falt med 4,7 prosent målt mot samme periode i fjor. Kina forbruker halvparten av verdens kull.
I fjor høst stemte samarbeidspartiene V og KrF mot et forslag om å be Oljefondet selge kullet, mot at Regjeringen satte i gang en bredere utredning om å selge fondet ut av olje, kull og gass.
DN har ikke lyktes med å få kontakt med oljefondet sålangt torsdag.
Les også:
DNB Markets nedgraderer oljesektoren
BP inngår oljesøl-forlik
Vil ikke lenger avvise statsbankerott i Hellas
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.