Kommunalt selvstyre står sterkt i Norge, og har i mange år vært en begrunnelsen for at offentlige nettjenester ikke henger bedre sammen.
- Det gjelder for eksempel samspillet mellom kommunal helsetjeneste og spesialister. Folk skiller ikke mellom hvem som driver dem, og god sammenheng mellem dem vil gi kjempegevinst for innbyggerne, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner.
Han mener det har vært en mur mellom statlige og kommunale tjenester, men at han i samarbeid med KS har fått på plass rammeverk som skal gjøre det mulig å sy dem sammen. Løsningen innebærer at statlige etater tar større ansvar for å lage digitale løsninger for tjenester som går på tvers av den "muren".
Ønsker staten velkommen
Sanner sier han selv ble møtt med at kommunalt selvstyre gjorde statlig initiativ vanskelig, men problemet har vist seg å være mer teoretisk enn reelt akkurat på dette feltet.
- Det er ikke så ofte vi ber om statlig styring, men det gjør vi på dette området, sier Gunn Marit Helgesen, leder for KS.
Hun mener stat og kommune i praksis har levd i forskjellige verdener, og dette har ført til flere problemer for brukerne, som har blitt belyst i medieoppslag.
Besparelser
Ifølge Sanner er det mulig å spare store beløp på å samordne it og digitaliseringen, og mener dette er et argument for en av hans hjertesaker - kommunesammenslåing. Kommunaldepartementet har fått laget rapporter som viser at it koster mest per innbygger i de små kommunene, men de får i snitt dårligere digitale tjenester for pengene. Totale it-kostnader for kommunene er 9 milliarder kroner årlig, og av dette skal man kunne spare opptil 400 millioner årlig, bare på it-drift, ifølge en rapport laget av Concreto.
Koordinert digitalisering mellom stat og kommune kan dessuten gi store besparelser innen administrasjon. Husbanken er for eksempel en statlig virksomhet, men der brukerne søker via kommunen.
- Det har det vært slik at hvis fru Hansen skal søke bostøtte så sender hun fire ark til kommunen, som så må punsjes inn til Husbanken. Hvis de mangler noe måtte de ringe. Med digitale skjemaer får brukeren beskjed om mangler med en gang, sier Sanner.
Han sier rapporter viser at digitalisering kan spare 50.000 timeverk i året ved at man slipper å taste inn papirskjemaer fra bostøttesøknader til Husbanken, og ytterligere 40.000 timer på startlån.
Finansieringsmodell
Det finansielle rammeverket er avgjørende viktig for samarbeidet, understreker Sanner. Man har nå fått på plass avtaler for fordeling av kostnader og hvem som høster gevinstene av effektiviseringen.
For innbyggerne kan jo denne fordelingen fremstå som uviktig, vedgår Helgesen – ettersom det uansett er offentlige penger. Men for dem med budsjettansvar er det viktig, og demed avgjøreinde for at det skal fungere. Hun er også glad for at kommunene nå får tilgang på statlige fellestjenester, som kjøretøysregister folkeregister og Brønnøysundregistrene.
- Dette fikk kommunene før ikke tilgang til eller måtte betale for, sier hun.
Kommunene ba om hjelp
At kommunene er villige til å la staten styre mye innen digitaliseringstjenester er imidlertid ikke noe nytt. Dette har vært et tema i minst ti år, og i 2012 svarte åtte av ti kommuner at de ønsket statlig styring av IKT, i en undersøkelse gjennomført av IKT Norge. De aller fleste ønsket å benytte fellesløsninger, fremfor å finne opp kruttet 428 ganger.
- Ja, mye burde skjedd tidligere. Men nå har vi funnet løsninger som gjør at vi kan gjennomføre, sier Sanner.
Les også: Her er stridstemaene i Høyre
«Avsett Støre og send Tajik tilbake til Afrika» (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.