Verken Stoltenberg eller Jagland har frem til nå skrevet eller latt seg intervjue i detalj om lederstriden dem i mellom.
Men i boken "Min historie" av Jens Stoltenberg som slippes fredag, gir den nåværende Nato-sjefen et detaljert innblikk i den betente striden mellom ham og Thorbjørn Jagland.
DN har vært i kontakt med Thorbjørn Jagland og lagt frem flere av påstandene i Stoltenbergs bok, men Jagland ønsker ikke å gi noen kommentar.
Krise
Kapittelet "Lederstrid" starter med en beskrivelse av valgnatten i 2001 da Jens Stoltenberg som statsminister tok på seg hovedansvaret for valgnederlaget til Arbeiderpartiet.
"Vi var i krise", skriver Stoltenberg, og beskriver samtidig hvordan avisene var fulle av anklager fra anonyme kilder om fløykampen mellom ham selv og Jagland. På dette tidspunktet var Stoltenberg statsminister og partinestleder, og Thorbjørn Jagland partileder i Ap.
"Det gjorde ikke saken bedre at Thorbjørn på valgnatta hadde sagt at vi hadde "sviktet de svakeste". Det var et dårlig skjult spark mot sosialminister Guri Ingebrigtsen og meg. Mange, ikke minst av regjeringens medlemmer, oppfattet det som at han la skylden på regjeringen, uten at han som partileder tok sin del av ansvaret", skriver Stoltenberg.
Jens Stoltenberg forteller åpenhjertig om at han opplevde at han hadde mislyktes, og gått fra å være en politisk wonderboy til å lure på hva folk egentlig tenkte om ham. Stoltenberg som egentlig bare var festrøyker, innrømmer at det ble mye røyking i denne tiden.
Tok ikke ansvar
Stoltenberg forteller at Jagland innledet for landsstyret etter valgnederlaget. Jagland oppsummerte noen av funnene i rapporten om hvorfor valget hadde blitt en katastrofe for Arbeiderpartiet. I talen sin tok ikke Jagland ansvar, ifølge Stoltenberg:
"Det var på mange måter en god tale, men Thorbjørn kunne ikke dy seg fra å komme med spark mot statsråder og beslutninger fra regjeringen. De fleste av disse beslutningene hadde han selv vært med på".
Stoltenberg beskriver hvordan VG skrev at flere statsråder i det skjulte hadde bedt Jens Stoltenberg utfordre Thorbjørn Jagland om ledervervet. Det bidro til at Jagland reagerte kraftig, og ville vite hvem som sto bak. Saken bidro til økt mistenksomhet og samarbeidsproblemer i partiledelsen. Stoltenberg oppfattet også at Jagland ble vanskelig å forholde seg til.
Bak Jagland rygg
Jens Stoltenberg skriver rett ut at han selv og de mest sentrale tillitsvalgte i partiet, bevisst valgte å avholde møter bak ryggen på partileder Jagland. Dette var i tiden etter valgnederlaget høsten 2001.
"Vi hadde vært lojale i ni år. Nå greide vi det ikke mer", skriver Stoltenberg.
"Thorbjørn ble stadig mer innadvendt. Han var også vært konfronterende, og oppfattet alle avvikende synspunkter som kritikk og personangrep. Han var vanskelig å få kontakt med og enda vanskeligere å samarbeide med."
Partisekretær Solveig Torsvik valgte å trekke seg en stund etter valgnederlaget. Dette åpnet veien for at Martin Kolberg kunne overta den viktige posisjonen. Kolberg hadde i lang tid vært en nær alliert med Jagland, men hadde samtidig opplevd å bli degradert under Jagland. Kolberg ble en viktig støttespiller for Stoltenberg i den videre maktkampen.
"Ingen av oss ønsket i utgangspunktet å være illojale mot Thorbjørn, men det var ikke lenger mulig å ha en åpen diskusjon i partiledelsen. Vi fant ingen annen måte å ta hensyn til partiet på".
Rase sammen
Men lederdebatten fortsatte å rulle i Arbeiderpartiet. Den ene fløyen ville at Jagland skulle fortsette som partileder, den andre ville at Jens Stoltenberg skulle overta. I boken beskriver Stoltenberg hvordan han og flere av hans nærmeste møttes i skjul for å diskutere situasjonen.
"Partiet var i ferd med å rase sammen rundt oss", skriver Stoltenberg og forteller videre at han nå var kommet til en erkjennelse av at det nå var han eller Thorbjørn Jagland. Stoltenberg skriver at han ville ikke kunne fortsette i ledelsen etter neste landsmøte om Jalgand fortsatte som partileder.
Stoltenberg beskriver hvordan han og Jagland holdt pressekonferanse der de skulle formidle hva sentralstyret hadde blitt enige om i lederspørsmålet.
«Thorbjørn var rasende etter pressekonferansen. Han mente jeg ikke hadde holdt meg til det vi var enige om. Jeg ble forbannet. Det var jo jeg som hadde holdt meg til teksten.»
Jens Stoltenberg refererer fra en lang rekke samtaler og interne møter i Arbeiderparitiet senhøsten 2001 og ut over vinteren 2002. Konflikten mellom lederen og nestlederen var opprivende. Det var krangel om hva pressemeldinger om lederskapet i partiet skulle inneholde og det var krangel om uttalelser som var gitt til mediene.
Til slutt ble Jalgand sykmeldt og Stoltenberg skriver at han i praksis tok over som partileder 15. januar. Og på en pressekonferanse 3.februar, opplyste Jagland at han trakk seg som leder av Arbeiderpartiet.
Opprivende
Det var på landsmøtet i november 1992, Gro Harlem Brundtland overraskende ga beskjed om at hun ville gå av som partileder. Dermed startet en intens kamp under landsmøtet om det var Thorbjørn Jagland eller Jens Stoltenberg som skulle ta over som leder.
Den mektige LO-sjefen Yngve Hågensen hadde i lengre tid hatt et godt samarbeid med partisekretær Jagland og ønsket at det var han som skulle ta over. Gro Harlem Brundtland ønsket at Jens Stoltenberg tok over.
Til slutt trakk Stoltenberg sitt kandidatur og Jagland ble partileder. Dette var bare begynnelsen på en opprivende maktkamp i Arbeiderpartiet mellom de som støttet Jagland og de som mente at Stoltenberg ville være en langt bedre partileder.
36,9
Det tok ikke lang tid før kritikken mot Jagland vokste frem i partiet. Det knyttet seg blant annet til beslutningen om at regjeringen skulle gå av dersom oppslutningen ikke ble over 36,9 prosent ved Stortingvalget. Jaglands avgjørelse bidro til at Kjell Magne Bondevik ble statsminister.
Ved lokalvalget i 1999 falt Aps oppslutning til 28.2 prosent. En voldsomt sterk kritikk mot Jagland vokste frem og på landsstyremøtet i januar 2000 trakk han seg som statsministerkandidat og parlamentarisk leder. Dette åpnet for Jens Stoltenberg.
Men det var først etter dette den mest opprivende striden kom i partiet, kritikken av Aps delte lederskap. Resultatet ble til slutt at Jagland trakk seg som partileder i 2002.
Etter planen skulle Natos generalsekretær og Aps tidligere leder holde pressekonferanse om boken fredag, men den er nå utsatt til lørdag.
Les også: Avslører Jagland-feide
Stoltenberg ga Trump svar på tiltale
Boligboomen gir prisløft på fjellet
Se DNtv:
