Får tøffere krav til utslippskutt

EU-bestemmelsene kan føre til at Norges utslipp av klimagassen CO2 blir beregnet til å ligge halvannet millioner tonn høyere enn før.

Til sammenligning var utslippstillatelsen til det omstridte Mongstad-prosjektet 1,3 millioner tonn.

Med nye EU-regler må de 1,5 tonnene nå hentes inn i utslippskutt andre steder.

– Kravene for å nå målet om 40 prosent utslippskutt fra 2005 til 2030 vil øke, kanskje til 45 prosent, sier klima- og miljøvernminister Vidar Helgesen.

Til skogs

Det er den eksisterende skogens CO2-opptak – og dermed bidrag til reduserte klimagassutslipp – som EU nå vil regne kraftig ned. Populært sagt skal bindingen i gammel skog veie mye mindre i regnskapet enn i dag. Det er kun nye tiltak som for eksempel skogplanting som får vekt som utslippskutt.

Når Norge får mindre betalt i klimaregnskapet for CO2 som bindes opp i skogen vår, må altså utslippene ned.

– EU har såkalte fremoverskuende referansebaner. De legger opp til en sannsynlig utvikling i skog, inklusive naturlig tilvekst. Så krever de at det bare er endring utover dette som kan bokføres som klimatiltak, sier Helgesen.

Konsekvenser

Konsekvensene av krav om å redusere klimagassutslippene med halvannen million tonn ekstra blir ifølge Helgesen betydelige.

– Hvis vi ikke kan kompensere med nye tiltak i skog, blir det ytterligere krav til kutt i andre sektorer, sier han.

Statsråden legger til at det fortsatt vil finnes en fleksibilitetsmulighet – nemlig å betale for CO2-opptak i andre land.

– Men hvor stor tilgangen vil være her, er usikkert. I motsetning til kvotesystemet skal det her ikke etableres noen egen handelsmekanisme. Det er kjøp og salg mellom enkeltland som er Europakommisjonens forslag. Det spørs om land vil være villige og har noe å selge. Uansett kommer vi til å måtte gjennomføre betydelige utslippsreduksjoner i Norge, sier Helgesen.

Større kuttkrav for bil

– Hovedgrepene vil måtte gjøres i transportsektoren. Selv om bygg og avfall og landbruk også skal bidra, har transport klart størst utslipp med rundt halvparten av ikke-kvotepliktig sektor, sier Helgesen, som regner med at bilbruken får svi.

I forbindelse med Nasjonal Transportplan, LO og NHO har selv anslått at det er mulig å redusere klimagassutslippene med 40 til 60 prosent til 2030.

– Det tror jeg på. Sektoren står lagelig til for hugg, for å si det slik, sier statsråden.

– 50 øre ekstra dieselavgift så er saken ordnet – eller forsert overgang til fossilfritt?

– Jeg er ikke i tvil om at vi nå er inne i et teknologisprang som går raskere enn det avgiftsendringer fra et år til et annet kan bidra med, sier Helgesen.

Sikkert

EUs nye «regneregler» skal behandles i flere ledd frem mot årsskiftet 2017/18. Men klima- og miljøvernminister Vidar Helgesen ser det som overveiende sannsynlig at EU gjør endelige vedtak i tråd med de forslagene som foreligger.

– Resultatet av EUs forhandlinger blir da en del av Norges felles forpliktelser om gjennomføring av klimapolitikken. Blir reglene liggende, betyr det at Norge har større utslipp av CO2 enn opptak av CO2 i skogen, sier han.

Klima-statsråden har riktignok allerede vært i kontakt med nordiske naboland om lokale tilpasninger av reglene etter klima og topografi. Men han sympatiserer i stor grad med prinsippet.

– Land skal ikke slippe unna klimatiltak ved å peke på at de har skog hvor det automatisk skjer CO2-opptak. Hadde vi talt med skog, ville vi vært 50 prosent klimanøytrale, sier han.

Spente på regler

Direktør Erik Lahnstein i Norges Skogeierforbund er spent på detaljutformingen av EUs nye regler.

– Vi er enige i at det enkelte land ikke skal kunne bruke ­skogen til å unngå utslippskutt på andre områder. Men samtidig er det avgjørende at reglene ikke blir slik at det hindrer bruk av skogprodukter til erstatning for utslipps­tyngre materialer som betong og stål, sier Lahnstein.

– Så er vi selvsagt for økt skogplanting. FNs klimapanel har anslått at det trengs nye skogarealer tilsvarende hele Australia, sier han.

 

Følg markedene med DN Investor

Hør DN-podcast om innspurten på det amerikanske presidentvalget: Finansmarkedene frykter at Donald Trump skal vinne valget. For Oslo Børs kan Trump-seier føre til en dobbel smell.

 

Får du ikke opp spilleren? Prøv her eller her.

Vi vil gjerne høre fra deg! Send oss gjerne en mail!

Stem selv:

Se interaktiv prisgrafikk for alle fylker og beregn prisutviklingen på din bolig.
 

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillinger

Anbefalt av DVNtv:

 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.