De ti landene i Sørøst-Asia er i ferd med å rive grensene og åpne opp for et sørøstasiatisk fellesmarked fra 2015 av. Myanmar er siste biten i det sørøstasiatiske kartet.
– Det er helt overveldende å se hvilken posisjon Norge har i Myanmar. Alle vil inn i Myanmar. Dette er den siste hvite flekken på Asia-kartet, ved siden av Nord-Korea. Det er utrolig å oppleve at vi står først i køen, sier administrerende direktør Kristin Skogen Lund i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO.
Evig takknemlig
En større norsk næringslivsdelegasjon har vært i Myanmar den siste uken for å jakte på muligheter, knytte nettverk og se med egne øyne hvordan et av verdens mest isolerte land nesten over natten har åpnet grensene til omverdenen.
De røde løperne ble rullet ut. Dette skyldes arbeidet som norske diplomater og medarbeidere har nedlagt gjennom mange år ved å knytte kontakter og etablere nettverk – både hos myndighetsapparatet og hos opposisjonelle i eksil.
– Ikke noe land har gjort så mye for Myanmar som Norge. Norske politikere og diplomater tok en sjanse da det var en ørliten åpning for at det ville komme demokratiske reformer. Reformene er underveis og Norge bør belønnes. Vi er evig takknemlig, sier Zaw Oo.
Økonomen var en av de første til å returnere til hjemlandet etter mange år i eksil i USA. I dag er Zaq Oo en av de nærmeste økonomiske rådgiverne til den myanmarske presidenten Thein Sein.
Løsningsorienterte
Myanmar er et land hvor en liten klikk har kontrollert økonomien nesten sammenhengende etter andre verdenskrig. Infrastrukturen ligger flere tiår bak nabolandet Thailand, utdannelses- og helsesystemet ligger i ruiner og det er stor fattigdom. Myndighetene er utålmodige.
Det opplevde den norske delegasjonen da de besøkte hovedstaden Nay Pyi Taw.
– Ofte er slike seanser veldig seremonielle. Det var det ikke i Myanmar. Vi møtte rundt ti ministre før dagen var omme. Dette var folk som var ute etter løsninger, ønsket å snakke direkte med selskapene og gikk rett på sak. De minnet meg mer om konsernsjefer enn politikere, sier hun.
Ministre ble hentet inn og plassert sammen med norske selskaper for å diskutere konkrete løsninger.
– Jeg har aldri opplevd noe tilsvarende – helt utrolig. Jeg kan ikke skjønne hvem som skulle komme til Norge og få tilsvarende mottagelse – kanskje statsledere, men det hadde ikke vi med oss, sier Kristin Skogen Lund.
Pragmatisme og samfunnsansvar
Myanmar er en utfordring for utenlandske selskaper. Lokale partnere har ofte jobbet mot generaler, næringslivsledere og byråkrater som har vært underlagt økonomiske sanksjoner.
Korrupsjonen er fortsatt blant de verste i Asia, men en kraftig bedring de siste tre årene.
– Det er lett å sitte i Norge og se på disse utfordringene i sort-hvitt. Slik er det ikke i Myanmar. Det er viktig å bygge nasjonalt næringsliv og ergo uunngåelig å ikke jobbe sammen med noen som på en eller annen måte er forbundet med det tidligere regimet, sier Skogen Lund.
Hun mener dette kan gjøres på en riktig måte.
– Norske selskaper må vise samfunnsansvar – og det føler jeg de gjør. Samtidig må vi være pragmatiske og innse at dette er en ny tid, og sørge for at det gjøres riktig fremover, fremfor å isolere enhver lokal partner som tidligere har måttet jobbe under helt andre forutsetninger, sier hun.
Tyngdepunkt i Asia
Kristin Skogen Lund er mektig imponert over hva hennes tidligere arbeidsgiver er i ferd med å få utrettet i Myanmar. Telenor er et av to utenlandske selskaper som har fått lisens på å bygge ut et avansert mobiltelefonnett i landet.
– Telenor-prosjektet er så viktig – ikke bare for Telenor, men har nesten en umåtelig betydning for Myanmar. Hvis regjeringen kan vise at dette lykkes kan det fungere som en rollemodell for den økonomiske utvikling og business. Hele prosjektet vil ha en sterk troverdighetsfaktor, sier hun.
Hun mener at Telenors suksess i Asia er en modell som kan fungere for norske selskaper i Asia.
– Vi må øke bevisstheten hjemme om at det økonomiske tyngdepunktet og innovasjonen skjer i Asia. Det betyr også at vi må være tilstede. Vi må i større grad lære fra disse markedene. Vi må bli flinkere til å kombinere hva vi lærer ute inn i vår tankegang og kunnskapsbase her hjemme, sier hun.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.