Subsidier til kjøp av bensin, diesel, kull og fyringsolje utgjør tilsammen 5,3 tusen milliarder dollar, eller over 39.000 milliarder kroner. Det er 6,5 prosent av den samlede verdiskapningen, verdens brutto nasjonalprodukt (bnp).
Dette er mer enn det alle land bruker på helse, som i 2013 var på seks prosent av verdens bnp.
En helt fersk IMF-rapport fastslår at summen av verdens energisubsidier er langt høyere enn tidligere antatt. For bare to år siden estimerte IMF en sum som var under halvparten.
- Dette er våre ferskeste vurderinger. Disse estimatene er sjokkerende, skriver IMFs Benedict Clements og Vitor Gaspar i en blog mandag.
Miljøkostnader
Summen er en utregning av den relle verdien av energi, satt opp mot hva forbrukere betaler for energien. I regnestykket er klima- og helserelaterte kostnader regnet inn.
Både lokale utslipp, og global oppvarming er med i regnestykket, det er også andre lokale faktorer som tapt moms eller trafikkulykker.
Lokale utslipp står for over halvparten av kostnadene, mens global oppvarming står for en knapp fjerdedel. Kina topper listen over energisubsidier, og bare i Kina er det estimert at en million mennesker dør tidligere enn de burde på grunn av lokal forurensing som i hovedsak kommer fra brenning av kull.
Forbedringer
Tar man hverken med skattekostnad eller miljøkonsekvenser, lokalt og globalt, kommer man til en før skatt kostnad på 333 milliarder dollar, eller 2.457 milliarder kroner i år. Tallet er lavere enn tidligere år, hovedsakelig på grunn av lavere energipriser.
Og til tross for at den reelle kostnaden av energisubsidier estimert av IMF er høyere enn noe tall som tidligere er presentert, er det flere gode nyheter i rapporten. Fra 2011 til 2015 har land som jobber med å redusere subsidiene klart å kutte med 190 milliarder dollar. Angola, Kamerun, Elfenbenskysten, Egypt, India, Indonesia, Jordan, Malaysia, Mauritania, Mexico, Marokko, Sudan, Thailand, Tunisia og Jemen har alle gjort endringer i subsidiene i denne peridoen.
Fremvoksende økonomier i Asia står nå for halvparten av alle verdens energisubsidier. Generelt opptar subsidiene en større del av brutto nasjonalprodukt i utviklingsland og fremvoksende økonomier, enn i industriland, heter det i rapporten.
Venter debatt
IMF har tidligere skrevet at denne typen subsidier har svært negativ effekt på økonomisk vekst og utjevning, fordi subsidiene i hovedsak kommer den rike delen av befolkningen til gode, og fordi pengene som brukes på energisubsidier heller kunne blitt brukt på vekstfremmende tiltak som utdanning og infrastruktur.
Subsidiene er også med på å gjøre investeringer i alternative energikilder mindre lønnsomt.
IMF taler varmt for en skatt eller avgift som reflekterer skaden bruken av energien medfører, som den norske CO2-avgiften og de norske bilavgiftene helt eller delvis gjør.
Gevinsten av en reform som over tid kutter subsidiene er "potensielt enorm", skriver IMF. Den økonomiske gevinsten for verdens myndigheter beregnes til 2,9 tusen milliarder dollar, eller 21 tusen milliarder kroner.
En omfattende refom kan i tillegg kutte verdens utslipp av CO2 med hele 20 prosent og halvere antallet dødsfall som følger av lokal forurensing, mener forskerne. IMF-forskerne skriver i rapporten at de forventer heftig debatt rundt de nye regnemetodene, og at noen kommer til å avvise tallet fullstendig.
Energisubsidier har stått høyt på agendaen i internasjonale fora i mange år, og er et viktig tema foran klimatoppmøtet i Paris i høst.
Les hele rapporten her.
Les mer:
Asia i dag: Tidenes gjeldsfest i Asia
Gleden ved lav oljepris (Oktober 2014)
Verre enn røykekutt (2011)
Les også på DN.no:
- Nå begynner vi å se konsekvensene av lavere oljepris (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.