Natt til lørdag, etter flere timer med debatt i nasjonalforsamlingen, stemte 251 av de 300 folkevalgte i favør av regjeringens forslag.
Resultatet var ventet, ettersom også landets største opposisjonsparti, Nytt Demokrati, hadde varslet at de var positive til de foreslåtte reformene.
Flere fra venstrefløyen i regjeringspartiet Syriza valgte imidlertid å avstå fra å stemme, deriblant energiminister Panagiotis Lafazanis og parlamentets president Zoi Konstantopoulou.
– Regjeringen har blitt presset til å føye seg etter noe som den ikke kan stå inne for, sa Konstantopoulou før avstemningen.
- DN i Aten:
Gresk finansbransje i ruiner
(DN+)
Ba om støtte
Den greske regjeringen håper at forslaget som innebærer kutt i pensjonsutgiftene og privatisering, skal gi landet tilgang til nye krisemidler fra EU og Det internasjonale pengefondet (IMF).
Motstandere av forslaget mener imidlertid at det ligner på kreditorenes forslag som 61 prosent av grekerne sa nei til i folkeavstemningen forrige søndag. Flere tusen demonstranter fra den greske venstresiden protesterte fredag foran nasjonalforsamlingen i Aten mot nye kutt og innstramminger.
Men Hellas' statsminister Alexis Tsipras mener det nye forslaget er bedre enn det forrige på en rekke områder.
– Jeg ba ikke om et 'nei' under folkeavstemningen for at vi skulle forlate eurosonen. Jeg gjorde det for å styrke våre forhandlingskort, sa den greske statsministeren før avstemningen i nasjonalforsamlingen.
Etterpå uttalte han at han hadde fått et sterkt mandat til å fullføre forhandlingene om en økonomisk bærekraftig og sosialt rettferdig avtale.
– Min hovedprioritet nå er å gi forhandlingene et positivt utfall. Alt annet må vente, sa Tsipras.
Positive kreditorer
Ifølge EU-kilder skal långiverne være positive til det nye reformforslaget fra den greske regjeringen.
En kilde nær forhandlingene sier til AFP at forslaget er godt nok til å danne grunnlaget for en ny krisepakke verdt 74 milliarder euro (660 milliarder norske kroner).
Forslaget går nå videre til eurosonens 19 finansministere som møtes lørdag, ifølge kilden, som anslår at sjansen for at det blir godtatt der er omtrent 50 prosent. At sjansen ikke anses som større skyldes blant annet at land som Tyskland vil bli vanskelig å overbevise.
Les også:
Frykter en «gresk situasjon» i dette landet
Her er Christian Ringnes' største pengemaskin
Se DNTV: Dette er DNB-sjefens beste sparetips
