Angrepene i Paris har vært planlagt over lang tid og burde ikke komme som noen overraskelse, sier terrorforskere.
– Det er et trusselbilde mot Frankrike. Men størrelsen på angrepet, det tror jeg kanskje ikke man var forberedt på, sier forsker Magnus Norell ved Utrikespolitiska Institutet.
Ifølge ham peker det mot islamistiske terrorister.
Juha Saarinen, forsker i jihadisme på Försvarshögskolan, sier det er mulig gjerningsmennene kan ha kjempet i utlandet – for eksempel i Syria – og så kommet tilbake til Frankrike.
– Den lokale jihadistbevegelsen er aktiv, sier Saarinen.
Potensielle terrorceller i Europa og Vesten er blitt bedre til å kryptere sin kommunikasjon. Derfor famler de vestlige etterretningstjenester i mørket, sier Danmarks tidligere PST-sjef Hans Jørgen Bonnichsen til nyhetsbyrået Ritzau.
- Et blodbad
«Et blodbad». «Som scener fra helvete». Slik blir det blodigste angrepet i Frankrike siden annen verdenskrig beskrevet av øyenvitner.
Konserten med det amerikanske bandet Eagles of Death Metal i konsertsalen Bataclan gikk mot slutten da bevæpnede menn stormet bygningen.
– De rørte seg ikke. De bare sto der, i den bakre delen av konsertsalen, og skjøt på oss. Som om vi var fugler, sier radioreporteren Julien Pearce, som var på konserten, til CNN.
Konserten var utsolgt, ifølge BBC. Lokalet rommer cirka 1.500 mennesker.
– Det var som en scene fra helvete. Konserten ble avbrutt, og alle lå på gulvet mens de fortsatte å skyte på mennesker, sier en person til Radio France.
Seks steder
Angrepene skjedde på seks steder samtidig. En mann som var vitne til angrepet ved Rue de la Fontaine-au-Roi, der minst fem personer ble drept, beskriver angrepet som «profesjonelt».
– Han var venstrehendt og skjøt skuddsalver med tre eller fire skudd per gang. Det var helt bevisste og profesjonelle skuddsalver. Han skjøt tre eller fire personer som satt i stoler ved kafeens vindu. Vi så at de ble skutt. De veltet fra stolene og falt i bakken, sier den dansk-britiske psykoterapeuten Mark Colclough til avisen The Guardian.
Se også:(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.