Thailandske velgere stemte på søndag for en ny grunnlov som en kommisjon nedsatt av landets militærjunta har utformet. Lederne av de to største partiene, ledende akademikere og politiske akademikere stemte «nei».
Velgerne er imidlertid lei av uro og ønsker nye valg i 2017 – selv om militæret vil få økt innflytelse på de folkevalgtes bekostning.
Godkjente ny grunnlov
Da den thailandske hærsjefen gjennomførte et militærkupp i mai 2014 ble den eksisterende grunnloven revet i stykker. En midlertidig grunnlov kom på plass før hærsjef Prayuth Chan-ocha ble utnevnt som statsminister for to år siden.
En kommisjon nedsatt av juntaen kom med et forslag til en ny grunnlov ifjor. Denne ble nedstemt av nasjonalforsamlingen, som består av representanter utpekt av juntaen. Dette gjorde at en ny grunnlov måtte utarbeides og ble sendt ut til folkeavstemning på søndag.
Velgerne har talt. Etter at 94 prosent av stemmene er opptalt på mandag morgen stemte 61,6 prosent for den nye grunnloven. 58,3 prosent stemte for å la nasjonalforsamlingen kunne utpeke en statsminister hvis det oppstår en situasjon hvor situasjonen er fastlåst.
Dette er den 20. grunnloven Thailand har hatt siden landet ble et konstitusjonelt monarki i 1932. Det har vært tre militærkupp siden 1991 – to de siste ti årene. Etter militærkuppet i 2006 normaliserte situasjonen seg raskt, men den siste gangen har det tatt lang tid.
«Uansett om du stemte eller ikke under folkeavstemningen; vi har hørt dere. Folkeavstemningen var ikke noe vi var forpliktet til å gjøre, men det er en del av veikartet vi har tegnet for å skape forsoning», sa statsminister Prayuth natt til mandag da resultatet ble klart.
- Gir kuppmakerne legitimitet
Den militærutnevnte regjeringen har ikke tillatt åpen debatt eller folkemøter i forkant av folkeavstemningen av den nye grunnloven. Statsministeren har forsvart dette med at han ønsker at alle skal sette seg inn i grunnloven på egen hånd og ta egne beslutning. Alle thailandske husstander fikk tilsendt grunnlovsutkastet.
Grunnloven vil bli godkjent i løpet av de neste månedene og dette starter prosessen med å avholde valg på en ny nasjonalforsamling og en ny sivil regjeringen. Dette skal skje etter planen i 2017.
Kritikerne mener at den nye grunnloven er flere skritt tilbake for det thailandske demokratiet. Dette er nødvendig mener støttespillerne, da de ønsker å unngå et nytt tiår med steile fronter hvor landet er delt i midten mellom to politiske partier.
Representantene i senatet vil bli utpekt og det er reservert plasser for forsvarsledelsen.
«Hvis du stemmer ja til grunnloven betyr det at du er enig med innholdet. Hva som gjør vondt verre er at du også gir legitimitet til kuppmakerne», sa førsteamanuensis Pavin Chachavalpongpun ved Kyoto University i Japan – en thailandsk statsborger som har vært en sterk kritiker av juntaen og har bodd i eksil de siste årene, i en kommentar.
- Demoniserte politikerne
Militærjuntaen har klart å skape en viss form for stabilitet i Thailand de siste to årene. Økonomien har klart en svak vekst takket være store investeringer i offentlige infrastrukturprosjekter og reiselivssektoren.
Tidligere regjeringer har ofte straffet regioner hvor de ikke har hatt støtte ved å ikke investere i nødvendig infrastruktur og strødd rundt seg med penger i folkerike områder. Et rissubsidieprogram fra den forrige regjeringen har kostet Thailand minst 100 milliarder kroner.
Thailand har hatt en lavere økonomisk vekst enn sammenlignbare land i Sørøst-Asia de siste åtte årene. I år forventes den økonomiske veksten å bli på rundt tre prosent.
«Resultatet er vårt beste scenario. Investorer bør reagerer positivt da det er et klart signal om at det vil avholdes valg neste år. Utenlandske investorer har ventet på utfallet og kan investere mer i Thailand nå», sier analysesjef Kasem Prunratanamala ved CIMB Securities til Channel News Asia.
Professor Thitinan Pongsudhira mener han ser en global trend i godkjennelsen av den nye grunnloven hvor velgerne har sett seg lei av korrupte og maktglade politikere.
«Militæret har vært slu og utnyttet folkets vilje mot politikerne. Militæret har brukt effektiv propaganda hvor de har demonisert politikerne som korrupte – og at korrupsjon er roten til alt av Thailands problemer», skriver han i en kommentar.
Han mener at godkjennelsen av grunnloven gir ny makt til generalene.
«Før folkeavstemningen manglet juntaen et populært mandat. De tok makten med makt og de har de kjørt på tom tank. Nå kan de påstå at de har fått legitimitet og kan gi full gass fremover. Faren er at de vil være overmodige», advarer Thitinan ved Chulalongkorn University.
Markedene
Det er en bred oppgang ved de asiatiske aksjemarkedene. Nikkei-indeksen ved Tokyo-børsen leder an med en oppgang på to prosent på mandag formiddag lokal tid. Den japanske valutaen har svekket seg på mandag i forventning om at det går mot en renteøkning i USA før nyttår.
Solide sysselsettingsstatistikker fra USA på fredag har sendt stemningen i været. Det ble skapt 255000 nye arbeidsplasser i den amerikanske økonomien i juli.
Nøkkelndeksen ved Bangkok-børsen er på det høyeste nivået på over 18 måneder på mandag.
Les også:
Nedgang i Kinas økonomi i juli
Svak økning i oljeprisen mandag
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.