– Jeg tror man kan få en fremvekst av en mentalitet om at man kan gjøre som man vil, sier seniorrådgiver og sivilarkitekt Anders Kirkhus i Sintef Byggforsk om statsråds Jan Tore Sanners forslag til forenkling av den såkalte byggesakforskriften.
Mandag gikk høringsfristen ut for Kommunal- og moderniseringsdepartementets foreslåtte endringer i byggesaksforskriften som følger plan- og bygningsloven. Målet er å bygge ned byråkratiet rundt byggearbeider på egen tomt. En rekke tiltak vil bli unntatt søknadsplikt i fremtiden, og man vil kunne bygge garasjer og uthus nærmere naboen enn tidligere. Selv om mange faginstanser er positive til intensjonene, frykter de konsekvensene.
– Når du ønsker å bygge en garasje, har du med det nye forslaget ikke mange incentiver til å finne ut at den garasjen du ønsker er ulovlig. Du går ikke med lys og lykte for å finne ut at du ikke har lov til å gjøre det du har lyst til å gjøre, sier Kirkhus som mener han øyner konturene av et mønster med mer av den sterkestes rett.
Siden mange nye tiltak ikke vil være søknadspliktige, behøver garasjebyggeren i mange tilfeller ikke å varsle naboen før spaden settes i jorden.
– Klagesaken dukker først opp når bygget står der. Da er pengene investert før noen stiller spørsmål ved om dette var lovlig. Da er frontene mye spissere, sier Kirkhus.
Økt konfliktnivå
Under høringsrunden har det kommet en rekke kritiske kommentarer til departementets forslag. Fylkesmannen i Oslo og Akershus mener at forslaget ikke legger opp til et lavere konfliktnivå, men snarere kan bidra til en økning av antall konflikter.
«I en tid da domstolene stadig opplever en økning i saksmengde, bør en stille seg spørsmålet om det er hensiktsmessig å bidra til et økt press på rettsapparatet», skriver landets største fylkesmannskontor.
– Vi frykter at endel saker flytter fra forvaltningen, som har enkel og billig saksbehandling, og over til domstolene, som er tungvint og kostbart, sier advokat Per Christian Nordal i Huseiernes Landsforbund.
Medlemsorganisasjonen frykter at man forenkler i så stor grad at man skaper konflikter i stedet for å forenkle.
Venter flere ulovlige bygg
I forslaget fra departementet anslås det at de mindre byggesakene utgjør rundt 20 prosent av kommunenes byggesaker. Nye regler skal gi besparelser både for folk og byråkrati. Avdelingsdirektør Karen Marie Glad Visnes i Plan- og bygningsetaten i Oslo er likevel usikker på om endringen er ressurssparende. Etaten har prøvd å regne på hva endringen vil innebære for egen del.
– En grovutregning viser at det er godt under ti prosent av saker innsendt etter dagens regelverk som kan bli omfattet av unntaksreglene, sier hun.
Hun understreker at de ikke vet om omfanget blir større ved at folk innretter seg etter lovendringen og for eksempel bygger mindre garasjer for å slippe søknadsplikt. Visnes tror endringene samtidig vil innebære større press på veiledning i forkant og ulovlighetsoppfølging i etterkant av byggesaker.
– Vi vil gjerne veilede, sier Visnes, som av erfaring vet at mange byggelystne ikke kontakter dem for å finne ut hva de har lov til.
– Vi tror det vil bli endel tiltak som blir utført som ikke er lovlige, sier hun.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.