Luksus på Larkollen

En knapp times kjøring fra Oslo, noen minutter etter man har passert avkjørselen til Moss, svingt inn på Larkollveien og passert Larkollen kirke, kommer man til Støtvig hotell. De hvitmalte bygningene ligger idyllisk til ved strandkanten, med utsikt mot fjorden og muligheter for ankomst med egen båt. Etter ha satt bilen på hotellets parkeringsplass, et lite steinkast fra inngangen, tas DNs tester med følge hjertelig imot i resepsjonen.

Vi har bestilt rom med utsikt, en fasilitet vi skal betale 300 kroner ekstra for, og blir skuffet da vi oppdager at utsikten det er snakk om betyr at vi ser rett ut på bilveien. Ved å vri hodet er det riktignok mulig å se litt strand og sjø, men det svarer ikke helt til forventningene. Vi får forklart at «rom med utsikt» betyr at man slipper å se rett inn i en vegg, men den vennlige resepsjonisten forstår skuffelsen og konkluderer raskt med at utsikttillegget vil bli strøket fra regningen.

Dagens hotell sto ferdig høsten 2013, men Støtvig har en historie som går mer enn hundre år tilbake. Da som nå dyrkes «badehotell» – imaget, og selv om hotellet er nytt er påminnelsene om stedets historie sterkt tilstede gjennom blant annet fotografier på veggene.

Nåværende eier, Stig Fische, skal ha investert over 300 millioner kroner i Støtvig, og for å finansiere fjordperlen med inspirasjon fra Hamptons og New England – tenk en stil à la Lexington og Ralph Lauren – solgte Fische blant annet ærverdige gamle, Dr. Holms på Geilo. Overgangen fra fjell til fjord har vært vellykket. Vårt standard dobbeltrom er som klippet ut av interiørmagasin, med mørke tregulv, hvitt panel på veggene og gardiner med maritime striper. Badet er enkelt, men rent, pent og splitter nytt. Småpakninger med shampo, balsam, kroppsvask og bodylotion står dandert på vasken og hever helhetsinntrykket. Arbeidsplassen er liten, men funksjonell og nett-tilgangen upåklagelig.

Vannkoker og muligheten til å nyte en te eller kaffe uten å ringe romservice hadde derimot vært fint, og for temperaturfølsomme sjeler er det irriterende at man må ringe resepsjonen for å få regulert temperaturen. Sengene er like behagelige som de ser ut til, men synd at vi oppdaget litt mer støv enn nødvendig under dem.

Støtvig livnærer seg først og fremst av bedriftsgjester på seminar og konferanser, samt arrangementer som brylluper og andre familiebegivenheter. Mange kommer ifølge hotellet tilbake med familie eller venner for ren kos og avslapning, og med spa, dessverre uten behandlingstilbud, treningsrom og egen bowling er stedet godt tilrettelagt for både «business» og «pleasure».

Spa og trening er gratis, å bowle koster noen hundrelapper. Hotellets egen kino var ikke åpen da DN var på besøk, og vi slo heller ikke til på tilbudet om å leie den for privat visning for flere tusen kroner. Vinsmaking og matlaging i et eget «kokketeater» er nok også aktiviteter som egner seg best i større grupper.

Lunsj eller middag inntas enten i hotellets hovedrestaurant eller i en amerikanskinspirert «diner» i kjelleren. Vi valgte dineren, som leverte godkjent både for kyllingburger, spareribs og oreo-ostekake. Frokosten sto til mer enn godkjent; her var ferskpresset juice av eple, appelsin og pære, smoothieshots i flere varianter, alle typer kaffe, et stort utvalg pålegg i både kjøtt, ost og fisk, vafler, egg, kaker, frukt, grønt, yoghurt, korn og nøtter. Noen ganger er det synd magen sier stopp.

Servicen ved hotellet er et kapittel for seg. Servitørene i kjelleren var kanskje ørlite stresset under vårt besøk, men romservicen var kjapp, vennlig og diskret.

Resepsjonisten kunne ikke vært blidere, og som gjest fikk man følelse av å være virkelig velkommen.

Les hele avisen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.