– Vi som har vært kunder i DNB har vært som kveg, sier Tom Loe (63).
Den pensjonerte selgeren er nå klar for et oppgjør med banken han var kunde hos i 55 år. Bakgrunnen er det utskjelte DNB Norge-fondet, som ifølge Finanstilsynet har tatt seg betalt for noe kundene ikke har fått. Rundt 120.000 nordmenn har plassert sparepengene sine i fondet, som er et av landets største fond.
Nå vil Loe ha tilbake nærmere 120.000 kroner som han mener han har betalt for mye i forvaltningshonorar fra fondet.
«DNB har tatt seg betalt for noe banken ikke har levert», skriver Loe i et brev til banken.
– Her snakker vi om en stor og profesjonell aktør mot skikkelige amatører, sier han.
Ikke uflaks
DNB Norge-fondet ble solgt inn til sparekundene som et fond som aktivt leter etter de beste investeringene, og tok seg betalt deretter. Finanstilsynet mener imidlertid at forvaltningen av fondet har ligget så tett opp til den generelle utviklingen på Oslo Børs at fondet heller burde vært priset som et indeksfond. Mens DNB Norge-fondet hadde et årlig forvaltningshonorar på 1,8 prosent, har DNBs eget indeksfond hatt et honorar på 0,3 prosent. Det er denne differansen Tom Loe nå krever tilbake.
Ved utgangen av fjoråret hadde han 1,1 millioner kroner plassert i hvert av fondene DNB Norge og DNB Norge III.
Konserndirektør Tom Rathke uttalte til DN i april at banken har levert aktiv forvaltning, men at forvalterne har gjort feil investeringsvalg.
Den gamle Grünerløkka-gutten Tom Loe kjøper ikke denne forklaringen.
– Du er ikke uheldig i fem år på rad, sier han, og trekker paralleller til fotballklubben Vålerenga.
– Hvis Vålerenga rykker ned hvert eneste år i fem år, kan ikke Kjetil Rekdal komme og si at det er snakk om uflaks. Herregud, de er jo profesjonelle folk, sier han.
Siden barneskolen
Tom Loe avsluttet nylig kundeforholdet i DNB etter 55 år i samme bank. Han flyttet fond, boliglån og lønnskonto over til Gjensidige bank, som ga ham og samboeren bedre vilkår på grunn av hennes medlemsskap i fagforeningen YS. Loe hadde da hatt den samme lønnskontoen siden 1982.
– Jeg fikk min første konto i det som idag er DNB da jeg gikk på Sagene barneskole. Annenhver uke fikk vi med oss ti eller 20 kroner hjemmefra som læreren førte inn på sparekontoen vår, sier han.
Den første fondsplasseringen i DNB gjorde han på 1990-tallet, forteller han.
– Hvorfor flyttet du ikke pengene før?
– Du stoler jo på DNB. Og du tror jo at du kjøper kompetanse gjennom forvaltningshonorarene.
– Så du har vært litt som kveg selv også?
– Ja, jeg stolte jo på banken. Og hvorfor plasserer man pengene i fond? Jo fordi man ikke orker å plukke aksjer selv.
– Hva fikk deg til å reagere?
– Jeg begynte å følge med på hvordan fondene gikk. Til slutt måtte jeg reagere, sier Loe.
Forbrukerrådet regner
Fagdirektør Jorge B. Jensen i Forbrukerrådet mener Tom Loe har en god sak.
– Dette er en klassisk forbrukersak: Han har betalt for noe han ikke har fått, sier Jensen.
– Det var dessuten vanskelig for ham å vurdere om han fikk det han betalte for eller ikke. Det tok vel et halvt års behandling før tilsynet klarte å konkludere i saken, og en vanlig forbruker har ikke grunnlag for å vurdere «active share» og «tracking error».
Forbrukerrådet vurderer rettslige skritt mot DNB, og er i ferd med å legge et løp i saken.
– Vi er i prosessen med å hente inn eksterne og uavhengige vurderinger for å utrede og kvalitetssjekke uttalelesene i saken, og de vurderingene vil påvirke våre vurderinger internt, sier Jensen.
Tom Loe håper på samlet front mot DNB. Han mener banken og toppsjef Rune Bjerke burde følt større ansvar.
– Hallo, dette er snakk om folks sparepenger, og vi som har investert her er amatører. Dette gjelder så mange mennesker, sier han.
Dette leses også på DN.no nå:
Her får du hytter til 2,1 millioner kroner
Måtte sparke nyansatte: - Følte et stort ubehag
Sverigedemokraterna mot nye høyder (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.