Etter noen år med tildels svært aparte design har nå BMW lansert en av sine aller flotteste biler noengang. Der filosofene for flere tusen år siden forsøkte å resonnere seg frem til hva selve urstoffet i alt var, er sannsynligvis BMW M3 Coupé det egentlige urstoffet i bilverden.
Sammenlignet med for eksempel sedanversjon av 3-serie, har M3 Coupé den harmoniske, ekte og opprinnelige naturformen en bil skal ha.
Men M3 har også en bakside. Fellestrekket for kupeer er at de lekre å se på, men upraktiske og ikke minst dyre både i drift og innkjøp. Analogien til andre ting i livet er i så måte enkel å trekke.
Det er relativt greit å spotte en M3. For det første har den en stor og noe umotivert kul på panseret som BMW kaller for powerdoom . Videre er stylingen dratt langt i form av digre luftinntak, brede spoilere, hjulbuer og noen fete eksospotter bak. Videre virker bilen litt bredere og det kan se ut som den har et noe lavere tyngdepunkt enn andre BMW-modeller.
Men det er først og fremst kjøreegenskapene som er den store forskjellen. Der BMW til vanlig er sportslig og full av kjøreglede, er det på nye M3 dratt ut til det ypperste.
Bilen er perfekt balansert, er akkurat passe understyrt, noe som vil tilfredsstille alle som elsker å legge inn en bredsladd eller bare dra gjennom en sving raskere enn hva fysikken skulle tilsi.
Samtidig er bilen så lettkjørt og også svært komfortabel, noe som ikke nødvendigvis er naturlig for sportsbiler i denne klassen.
På innsiden er det lite å utsette på utformingen og bruken av materialer. Velduftende, tykt skinn, topp kvalitet på plasten, og alt er egentlig slik det skal være i en påkostet BMW. Setene gir perfekt støtte og komfort uansett hvor brutalt man kaster bilen inn i en sving. Og siden det er en M-utgave er det selvsagt en rekke detaljer som ikke er å finne i en vanlig BMW, for eksempel rattet. Det er nemlig så tykt og fløffy at det overskrider grensen til det vulgære mange ganger, noe som forsåvidt også gjelder for kulen på panseret.
For å spare fem kilo har BMW byttet ut ståltaket med karbon, som på M3 CSL.
Selvsagt er vekt et viktig spørsmål på sportsbiler, men på denne bilen blir det bare komisk å spare inn fem kilo på denne måten. Gevinsten ville vært større ved å utstyre kundene med et treningsprogram og innføre en streng diett. Med 1655 kilo er nemlig M3 mer enn tung nok.
Man kan undre seg over bilens utallige justeringsmuligheter på alt fra understell til styrerespons og motoreffekt. Dette er jo bare tull.
Når man kjører en sportsbil som M3 skal man ha full effekt og de mest sportslige egenskapene tilgjengelig til enhver tid. Det skal ikke være nødvendig å trykke seg frem i en lite brukervennlig kjørecomputer for å optimalisere bilens kjøreegenskaper.
Sammenlignet med rekkesekseren som var i forrige utgave av M3 er den nye V8-motoren mer kultivert, harmonisk og har et ikke fullt så kolerisk lynne. Den er vesentlig sterkere og kraftfull, og passer bilen helt perfekt. Man kan likevel lure på om 420 hestekrefter er nok. Samtidig med M3-lanseringen gikk Mercedes tilfeldigvis ut og opplyste om at M3-konkurrenten C63 AMG vil få 457 hestekrefter.
Konkurrentene i denne klassen er ikke mange, men de er til gjengjeld tøffe. Mercedes kommer som nevnt om kort tid med sin C-AMG, mens Audi har sin RS4 med quattro.
Prisene er uansett hinsides, og for norske forhold er strengt tatt BMW-lillebror 335i til nær halve prisen helt klart et greit alternativ. Det man da mister er de mest ekstreme kjøreegenskapene, en åttesylindret motor og en kul på panseret.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.