DN har bedt eiendomsmeglerselskapene definere noen av de mest diffuse betegnelsene vi finner i boligannonsene.
Se noen av svarene her:
Odd Nymark, administrerende direktør i EiendomsMegler 1 Oslo Akershus
Solrik balkong: Sol etter normal arbeidstid.
Gode lysforhold: God avstand til nabohus, bygninger og skog.
Sjøgløtt: Glimt av sjø fra normal bolighøyde, også om sommeren.
Steinkast: Cirka 50 meter.
Potensiale: Bolig med mulighet for å utføre endringer, også byggemeldingspliktige.
Delikat: Lys og lett.
Uten innsyn: Rimelig god avstand til naboer eller god plassering i forhold til naboen.
Med nærhet til: Gangavstand.
Pulserende: Bymiljø med forretninger og uteliv.
Les også: Hvor «solrik» må balkongen være?
Salgsdirektør Kent Victor Syverstad i DNB Eiendom
Solrik balkong: Relateres til sommer, mai til september, og mesteparten av balkongen må ha sol da. Primært fra klokken 14 og utover ettermiddagen.
Gode lysforhold: Godt med vindusflater som slipper inn naturlig lys.
Sjøgløtt: Kan skimte sjøen, fortrinnsvis fra oppholdsrommene.
Steinkast: Kun noen få hundre meter.
Potensiale: Mulighet for endringer som vil løfte boligen en god del.
Delikat: Innbydende, pent å se på, ikke nødvendigvis høy teknisk standard.
Uten innsyn: Ingen kan se direkte inn i oppholdsrom.
Med nærhet til: Maks 15 minutter gange eller maks 5-10 minutter kjøring.
Pulserende: At det er flere tilbud i lokalmiljøet - kultur, butikker, serveringssteder - hvor det ofte er en del mennesker samlet på samme tid.
Adjektivene må stemme
- Når man beskriver boliger som er for salg, så er det viktig at boligen blir riktig presentert. Velger man å bruke adjektiver i beskrivelsen, eller illustrerende begreper som «steinkast», så er det viktig at disse beskrivelsene samsvarer med opplevelsen man får når man kommer på visning, sier Christian Vammervold Dreyer, administrerende direktør i Eiendom Norge.
Han advarer mot å bruke for sterke positive beskrivelser.
- Det kan ofte virke mot sin hensikt, da de som kommer på visning ofte blir skuffet når de kommer. Det er med andre ord ikke et salgsfremmende grep, sier Dreyer.
Pappa lekte megler
Det er ikke bare meglernes superlativer som kan være vage og usanne.
Pappas superlativ-bonanza ga datteren store problemer i en sak fra 2013.
Dette fordi selgeren, en kvinne i 20-årene som hadde arvet et hus, men aldri selv bodd der, valgte å ikke bruke megler og stolte på farens beskrivelse av boligen.
I markedsføringen ble det ikke spart på superlativene. «Høy standard» og «totalrehabilitert innvendig og utvendig» lød deler av beskrivelsen.
Det var listet opp en rekke tiltak som skulle være utført, men det forelå ingen teknisk dokumentasjon utover en verditakst fra 2007 som refererte til det samme som faren beskrev i prospektet.
Eiendommen ble solgt på ny, for 1,9 millioner kroner. Denne gang via megler.
- Ikke utelat negative opplysninger
- Overdrivelser kan fort straffe seg, sier Dag Are Børresen, informasjonssjef i Help Forsikring.
Børresen tror selgere flest bekymrer seg for mye for å snakke boligen sin «ned», og sier at det viktigste er å være ærlig.
- Tvert om kan selger skape tillit overfor potensielle kjøpere ved å opplyse tydelig hvem som har gjort hva. Om badet er bygget ved egeninnsats, er dette absolutt noe selger skal opplyse om - ikke gi inntrykk av at fagfolk har gjort jobben. På den måten kan en del unødvendige konflikter unngås i ettertid. Jeg tror at selger i en del tilfeller ville oppnå samme pris som han gjorde uten de negative opplysningene, men dette varierer naturlig nok fra sak til sak, sier han.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.