Tirsdag offentliggjorde bransjeorganisasjonen Eiendom Norge tall som viser at gapet mellom prisantydninger og solgtpriser har skrumpet betydelig inn etter at bransjen i september tok et oppgjør med såkalt lokkeprising.

Les sakene:
Bommer mindre på prisantydningen

Eiendomsmeglerne bommer mest i Oslo øst  

Carl O. Geving, som leder Norges Eiendomsmeglerforbund, tror dette gapet vil bli enda mindre når eiendomsmeglerne får sette pris på boliger alene uten innblanding fra takstmenn.

- Det har vært en sovepute for megleren at takstmennene har laget verdi- og lånetakster. Takstmennene har bommet like mye på prisen som meglerne, og ingen meglere har satt priser over takst. Vi har ikke kunnet ta tak i dette tidligere fordi man har hatt denne rolleblandingen mellom takstmenn og meglere som ikke har fungert i det hele tatt, mener Geving.

Tallene til Eiendom Norge viser at avviket mellom prisantydning og solgtpris har falt fra skyhøye 15 prosent i snitt for Oslo i juli til litt over ti prosent i oktober.

Faser ut verditakstene

Takstmennene lager i forbindelse med boligsalg en verdi- og lånetakst som ofte danner utgangspunkt for meglers verdivurdering. Disse verdi- og lånetakstene har spesielt vært utbredt på Østlandet og i Bergens-området, mens takstmennene andre steder i landet lager boligsalgsrapporter som sier noe om eiendommens tekniske tilstand.

Geving viser til at verdi- og lånetakstene nå er faset ut i Bergen og at man er iferd med å gjøre det samme i Oslo.

- Overgangen begynte før sommeren og har fortsatt over sommeren. Så det har vært en løpende innarbeding siden juni, sier Geving.

Les også: Nye takster kan avsløre lokkeprising

- Har bommet fælt på prisingen

Eiendomsmeglerne og takstmennene har lenge vært i tottene på hverandre om hvem som er best til å sette pris på boliger.

- Takstmennene kritiserer meglerne for avvik, men det er bare halve sannheten. De tilslører jo at de selv har bommet fælt på prisingen. Vi vil ikke lenger ha disse verdi- og lånetakstene fordi de bidrar bare til feilprisingen. Samfunnet er tjent med at vi får kontroll med prissettingen, mener Geving.

Han mener takstmennene har tatt seg godt betalt for å lage enkle verdi- og lånetakster, og mener de nye boligsalgsrapportene som sier noe om boligens tilstand er langt mer nyttige for markedet.

- Nå må takstmennene lage et produkt som vil kreve mer av takstmennene, også kompetanse. Vi tror takstbransjen på sikt vil tjene på å levere gode tekniske analyser som vil bidra til tryggere bolighandel, sier Geving.

Opp 25 prosent i Oslo: Boligprisprognoser for 2017, 2018 og 2019

- En grov forenkling

Takstmennene er rykende uenig med Geving.

- Jeg synes det er en grov forenkling og en undervurdering av boligmarkedet å si at man bare skal ha en prisantydning, for det sies jo ikke noe om hva den prisantydningen består i. Meglers prisantydning dreier seg ikke om en objektiv verdivurdering, men fremstår ofte som utrykk for strategiske vurderinger, sier administrerende direktør Are Andenæs Huser i Norges Takseringsforbund.

 

Administrerende direktør Are Andenæs Huser i Norges Takseringsforbund.
Administrerende direktør Are Andenæs Huser i Norges Takseringsforbund. (Foto: Elin Høyland)

Han mener det er vanskelig å forstå hva eiendomsmeglerne bygger sine prisantydninger på utover historiske salg i nabolaget, statistikk som er tilgjengelig for alle.

- Det blir en blanding av hva megler tror den kan omsettes for og litt innslag av selgers forventning, moderert av lov og bransjenorm. Det er veldig vanskelig å forstå vektingen av de ulike parameterne. Det blir rotet sammen til et begrunnelse som er vanskelig å forstå og som mest gir inntrykk av å være en strategisk vurdering. Hvis man mener det er verdifullt at man har en aktør som ikke har noen egeninteresse i transaksjonen, ja, da bør man være for at en uavhengig takstmann gjør en verdivurdering, sier Huser.

Huser etterlyser også en bredere diskusjon om verdisetting i boligsalg og boligkreditt.


Les også:
- Ingen hemmelighet at det har oppstått en ukultur i boligmarkedet i Oslo dnPlus (DN+)
 (DN+)

 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.