- Pensjonsreformen kan få alvorlige usosiale konsekvenser på sikt, mener Axel West Pedersen ved Institutt for samfunnsforskning.
Han er en av flere forskere i forskjellige miljøer som nå er i full gang med en evaluering av pensjonsreformen som ble innfaset fra 2010.
Et av hovedtrekkene ved pensjonsreformen er innføringen av såkalt fleksibel alderspensjon. På den ene siden kan man velge å ta ut hel eller delvis alderspensjon allerede fra 62 år. På den annen side vil pensjonens størrelse henge direkte sammen med hvor tidlig man begynner å ta ut pensjonen. 62 år gamle pensjonister vil slik få en mye lavere årlig pensjon enn de som står i jobb lengre før de tar ut pensjonen. Dette er også kjent som arbeidslinjen - at det skal lønne seg å stå i jobb lenge.
Vil ikke ha pensjonister på 62
Axel West Pedersen har fått i oppdrag å lede et prosjekt i Forskningsrådets evaluering av pensjonsreformen på oppdrag fra Arbeidsdepartementet.
Det kan være greit med system som innebærer en viss tvang. Axel West Pedersen
Der politikerne og andre fremhever valgfrihet, fleksibilitet og muligheter, ser Axel West Pedersen en stor fare for at folk i fremtiden kan gjøre valg som gir dem økonomisk trøbbel, om de benytter muligheten til å gå av så tidlig som man kan i dag.
- Hovedgrunnen til at vi i det hele tatt har pensjonsordninger er for å beskytte folk mot å være kortsiktige, fordi man ikke er sikker på om de ville spare nok om de ble overlatt til seg selv, argumenterer Pedersen.
I stedet for å fastholde 62 år som en fast nedre grense for uttak av pensjon foreslår han derfor å gradvis heve denne aldersgrensen i takt med økende levealder. Om minstealdersgrensen heves tilsvarende forventet levealderjustering, vil dagens 40-åringer da først få muligheten til å gå av fra 66 eller 67 års alder i stedet for 62.
- Forslaget vil ikke fjerne fleksibiliteten, men hindre at den strekkes for langt, mener han.
Les også: Dette er dine fem største økonomiske bekymringer
Vil heve pensjonsalderen for alle
Pedersen viser til beregninger av fremtidig minstepensjon, eller garantipensjon som det heter nå. En som går av med garantipensjon ved 62 års alder i 2050 vil, på grunn av ledevealderjusteringen av pensjonen, få en inntekt langt under EUs fattigdomsgrense på 60 prosent av medianinntekten.
- Vi risikerer at mange ender opp med veldig små pensjoner livet ut. Det samlede pensjonssystemet vårt er ganske komplekst nå. Det er ikke lett å regne ut hva som lønner seg for deg, sier forskeren.
- Sier du at folk ikke er i stand til å tenke rasjonelt om pensjon?
- Ja, det kan du si. Det er vanskelig å gjøre. Derfor synes vi at det er litt godt å bli beskyttet mot oss selv, og da er kan det være greit med system som innebærer en viss tvang, sier Axel West Pedersen til DN.no.
Vi må kunne overlate til folk flest å bestemme når de vil slutte å jobbe. Knut Røed
Han mener dessuten at muligheten for å ta ut pensjonen tidlig ikke alltid trenger å være et udelt gode for den enkelte. Blant annet kan det resultere i et press om at arbeidstakere over 62 år bør slutte i jobben.
- I dårlige tider kan både arbeidsgivere og kolleger forvente at de bruker muligheten til å gå av med pensjon, heller enn at bedriften må sparke unge mennesker. Derfor er det ikke så sikkert at dette valget blir like fritt for alle, påpeker han.
Hyller fleksibel alderspensjon
En annen forsker som også er hyret inn for å evaluere pensjonsreformen, er Knut Røed ved Frischsenteret. I motsetning til sin forskerkollega, mener han muligheten til pensjonsuttak fra 62 år er en av de største godene.
- Vi må kunne overlate til folk flest å bestemme når de vil slutte å jobbe. Det er såpass stor variasjon mellom mennesker i forhold til helse og synet på fritid, at folk er bedre i stand til å vurdere når det er fornuftig å gå av enn det staten er. Å pålegge økt pensjonsalder for alle, vil påføre folk et stort velferdstap, sier Røed.
Han trekker særlig frem muligheten den fleksible alderspensjonen gir til å ta ut pensjon i kombinasjon med full eller delvis jobb.
– Friheten til å kombinere jobb og pensjon etter eget ønske, tror jeg er en kjempegevinst, både for den enkelte og for samfunnet..
Nødvendig reform
Om de to er uenige om pensjonsreformens innretning i dag, er de helt enige om dette: Reform var helt nødvendig.
- Å ikke gjøre noe, ville vært en bjørnetjeneste mot yngre generasjoner, sier Axel West Pedersen - og får støtte fra Røed.
- Det er viktig å huske på at de unge i dag, som må stå i arbeid lenger for samme pensjon, ville blitt rammet mye hardere hvis man ikke hadde gjort noe med systemet. Alternativet ville vært dramatisk økning i skattenivået. Enkelte har en merkelig tanke om at hvis vi ikke hadde gjort noe, ville ikke kostnadene dukket opp noe sted. Men vi har ingen andre å sende regningen til, påpeker Røed.
Les også:
Superlønnsom pensjonsp#229 kan bli pensjonsfelle
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.