I en undersøkelse gjennomført av Ipsos MMI for DNB oppgir 63 prosent at de sparer, mens 17 prosent planlegger å gjøre det innen året er omme.
På spørsmål om hvorfor de vil legge penger til side, svarer hele 27 prosent «vet ikke».
Målløs trend
Det begynte etter finanskrisen i 2009: Statistikken viste større forsiktighet og økt sparing i norske husholdninger, mens utlånsveksten syntes å stabilisere seg. Sesongjusterte sparetall for årene etterpå viser at sparingen fortsatte å øke jevnt år for år. Etter finanskrisen har nordmenn endret sparevanene sine og putter penger i madrasser, syltetøyglass, bankkonti og pensjonsfond som aldri før.
Andelen som ikke vet hva de sparer til, har økt dramatisk.
– De siste fem årene har rundt 16 prosent av oss spart uten et mål, mens det i år er hele 27 prosent. At så mange ikke vet hva de sparer til, tyder nok på at det er penger vi ikke trenger, sier forbrukerøkonom Silje Sandmæl til NTB.
Statistisk sentralbyrå har tidligere konkludert med at jo rikere vi er, jo mer sparer vi, og at vi generelt sparer mer enn vi tror, for eksempel ved å betale ned lån og når penger går rett inn på pensjonskonto. Sparing øker med alder, menn sparer mer enn kvinner, mens enslige sparer mest, målt ved andel av inntekten.
Aksjefondsangst
På spørsmål om hvordan de sparer svarer 74 prosent i DNB-undersøkelsen at de setter penger i banken, 40 prosent betaler ned gjeld og 27 prosent sparer i aksjefond.
– De tenker nok ikke på at penger på bok er et tapsprosjekt når renta er lav. Det er veldig sannsynlig at du får en langt bedre avkastning ved å spare i aksjemarkedet enn på sparekonto, men nordmenn har litt angst for aksjefond. Det verserer rykter og fæle historier om store tap, og det har også fått store oppslag i mediene. Men bare se på svenskene: Der sparer «alle» i aksjefond. Det er lang tradisjon for det, og i motsetning til i Norge får de opplæring i personlig økonomi på skolen. Vi har for lite kunnskap og for god råd, sier Sandmæl.
– Hva skal vi gjøre da?
– Tenk som staten Norge og oljefondet: Investér 60 prosent i aksjer, 35 prosent i rentepapirer og 5 prosent i eiendom. Det er lurt å spre sparepengene slik at du har flere bein å stå på. Og for all del: Sett deg inn i pensjonsordningen din. Overraskende få har oversikt, bare 5 prosent av dem som har innskuddspensjon i DNB har gått inn og gjort endringer på hvordan pengene er plassert. Folk tenker ikke på det, tror jeg, det er litt sånn «ja, ja, vi bor i Norge, staten tar vare på oss». (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
