Dagens Næringsliv

Åpne i appen

Åpne

Kortreist «ekstremsuppe»

Tekst

Denne suppen starter med våtdrakt og harpun, og ender med et dryss opphakket brennmanet.

Fakta:

Børje Møster (49 år)
Utdannet kystskipper, akvatekniker og pedagog.

Har vært skipper på seilskute, slepebåt, brønnbåt og marinefartøy.

Skrevet en rekke bøker og laget flere filmer om fridykking i Norge.

Var med å grunnla Frivannsliv - som blant annet driver dykkerskole. Er nå ute av selskapet.

Har også jobbet som miljøterapeut for rusmisbrukere og ungdommer med adferdsvansker.

Møster omtales som gallionsfiguren i fridykkermiljøet.

Jobber nå med ny film om undervannsjakt i Norge.

Det er alltid litt spesiell stemning rundt matbordet når verten nettopp har satt seg ned og øst suppeskålene til randen. Er suppen god, eller ikke? Hvem skryter av suppen først – og er dette en åpenbar løgn? Verten i dette tilfellet heter Børje Møster (49). Han har tre til bords.  I skålene skvulper det han kaller ekstremsuppe. «Vær så god» sier han. Og siden det skal vise seg at ingen skal be om oppskriften, kommer den her.

– Jeg har alltid vært fascinert av kortreist mat fra naturen, sier Møster en time tidligere. Han er gallionsfiguren i Norges fridykkermiljø, og har jaktet fisk med harpun i snart 20 år.

Men der andre nøyer seg med å ta med fisk og skalldyr fra havet, rasker også Møster med seg tang og tare, kråkeboller og maneter.

De siste årene har han fått sansen for sjømatsupper som virkelig smaker sjø, og han prøver å fuske minst mulig i kokkeleringen.

– Med fusk mener jeg melkeprodukter, grønnsaker og langreist mat. De fleste fiskesupper har løk, hvitløk, rømme og annen knask. Men jeg synes det er fint å kunne lage en suppe med fin smak av kun det du finner i sjøen. Den kan bli bortimot god, sier Møster mens han sløyer lyr og torsk, river tentakler av brennmaneter, deler kråkeboller og heller rogna over i en stor kjele.

Les saken Fiskehviskeren

– Kråkebolle er kjent i Østen som delikatesse. Det er veldig næringsrikt. Masse omega 3 og høyt fettinnholdet i rogna, sier han.

– Men du skal helst ikke ta kråkebollene om våren da de gyter og kan bli litt uappetittlige og sleipe. Noen ganger kan de smake helt forferdelig. Men nå er en god periode for den vanlige norske røde kråkebollen, sier Møster som virkelig vil snakke om kråkeboller, for den kan også påføre mennesket infeksjoner lenge før den har havnet i gryten.

– Du skal helst ikke stikke deg på dem. Det blir dype stikk. Jeg har fått det før og det tar lang tid før det gror.

Hvor mye kråkebolle skal du ha i suppen?

– Vi bruker cirka en tredjedel kråkebolle, en tredjedel fisk og en tredjedel sukkertare. Så smaker vi til med litt krydderurter jeg har plukket fra før, og legger manetene oppi gryten til slutt.

Spicy maneter. Han dro av de fleste tentaklene på sjøen. Hodet på brennmaneten hakker han i biter og legger i suppen mot slutten av koketiden. Han kan også spise den som sushi.

Å innlemme tang og tare i kosten er riktignok fremtidsrettet. I alle fall hvis vi skal tro forskere på Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO).

«Tang og tare er en lite utnyttet ressurs i Norge, med et stort potensial» skrev Instituttet i en pressemelding tidligere i høst.

«Vi har gode forutsetninger for algeproduksjon langs kysten vår, selv om ingen driver med kommersiell dyrking i dag. I Asia er makroalger allerede ‘big business’» kom det frem, samt at etterspørselen internasjonalt skal være stor.

– Den smaker jo som en helt vanlig grønnsak, sier Børje Møster som etter å ha kuttet sukkertare i biter, vasker den i ferskvann for å få bort slimet fra sjøbunnen.

Som grønnsaker. I Asia er tang og tare big business. Norskekysten er full, og Møster tror det kun er snakk om tid før nordmenn også får øynene opp får denne næringsrike råvaren. Den skal være spesielt rik på vitamin B12. 

– Det er også godt å lage chips, spesielt av fingertare. Men siden vi er så langt utpå høsten har den visnet flere steder.

– Sukkertare er det riktignok masse av her langs kysten.

Torskefileten, sukkertaren og kråkebollene koker opp med noen liter vann. Lukten av en trang norsk fjordidyll brer seg om i hovedhuset på den økologisk drevne gården til Møster. Middagsgjesten har ankommet. Møster får gjestearbeidere fra hele verden. Mot kost og losji, hjelper både italienske Giulia og franske Baptiste med alle aktivitetene som her foregår.

Mot slutten av koketiden, og mens bordet dekkes, strør Møster et oppkuttet brennmanethode over suppen.

– Det er næringsinnhold i maneter også, det er kjent i Østen, der tørker de og bruker den på forskjellige måter. Men den er også fin og dekorativ å ha i en sjømatsuppe. Og så er det jo litt «hot».

Innsankingen som startet med et dykk ned til 15 meter, avsluttes nå med et værsågod.

Og suppen smaker virkelig sjømat. Italienske Giulia nikker lett og smiler bredt og skal til å si noe. Hun har smakt denne suppen før. Hun vet den er sunn. Hun vet at den er kortreist. Allikevel:

– Jeg foretrekker italiensk.

 

Les mer om mat og vin på Smak.no

Meld deg på nyhetsbrev fra Smak.no her(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.