Firmabiltesten del 1
-I år jakter vi på sportsknappen
Når norske bilimportører tester hverandres biler, er det med svært kritiske blikk.
– Ikke bakhjulsdrift, ikke manuell kasse. Bare ledninger og batteri. Hva er detta for no’a? spør Stian Gihle, informasjonssjef for de franske bilmerkene i Bertel O. Steen.
15 biler står oppstilt på parkeringsplassen ved Gamle Mossevei utenfor Oslo. Seks av dem er hybrider. Bilene kappes om konkurrentenes gunst, og tittelen som Årets firmabil 2016.
Som flere andre i norsk bilbransje gråter Gihle for sin syke mor, han har ingen ladbar hybrid i porteføljen.
– Miljøgevinsten av plugin-hybridene er mikroskopisk. De skal ikke ha noen avgiftsrabatt, slår Gihle fast.
Tidligere i oktober la regjeringen frem et statsbudsjett som tyder på at han ikke blir hørt. Snarere tvert om.
Seteproblematikk
En bil spinner ut fra parkeringsplassen.
– Åja, vi begynner der ja, kommer det tørt fra Thomas Rosvold, sjef for Hyundai Norge.
Han setter seg inn i konkurrenten fra Ford.
– Her satt jeg fryktelig ubehagelig, sier Rosvold med sin nesten to meter lange kropp.
– Det er et sånt vestkantsete. Med vaffelmønster! kommer det fra Opels mann, Stein Pettersen i det han tar en titt på setene i Forden.
Neste bil ut for Pettersen er Hyundai Ioniq.
– Det er som å sette seg inn i sofaen hjemme, sier Pettersen.
Om det er positivt eller negativt ment, er ikke lett å tolke.
Innovasjoner til irritasjon
I løpet av de 22 årene som har gått siden DN kåret Årets firmabil for første gang, har utviklingen innen bilindustrien gått raskt. Ikke bare under panseret på testbilene.
– Hahaha. Her er en bil du må starte med nøkkel! ropes det fra Mercedesen.
For noen kan endringene bli for avanserte.
– Jeg måtte stoppe og kjøre inn til siden for å skifte radiokanal. Kanskje det er jeg som er dum, jeg holder den muligheten åpen, sier Stein Pettersen etter å ha testet nykommeren Renault Talisman.
I hans egen bil fungerer ikke alt som planlagt, med en informasjonsskjerm som henger seg opp. Pettersen trykker på en knapp i taket, og bilen ringer opp en rådgiver.
«Kan du være så snill å vente litt, jeg må snakke med kundeservice», sier en stemme med ubestemmelig dialekt i bilen. Før stemmen har kommet med noen konkrete råd, viser det seg at en god gammeldags omstart av systemet ser ut til å fungere.
Dekkoperasjon
– Dette var skuffende. Det er som å kjøre en 2CV, sier Anders Gadsbøll fra Renault etter å ha satt fra seg en knallgul Audi A3.
Det viser seg at bilen har skiftet dekk for vinteren, tross relativt hyggelige temperaturer, årstiden tatt i betraktning.
– Den er vanskelig å ikke få øye på. Men forbruket på 0,17 liter på milen tror jeg ikke på, i tillegg er det dårlig med seteregulering, sier Hyundai-sjef Rosvold.
– Er det vinterdekk på denne også? Det er en fin drivlinje, men det er verre med kjørefølelsen, sier Thomas Christensen i Citroën til Peugeot-kollega Middelbo idet de passerer Tusenfryd i BMWs ladbare flerbruksbil 225xe.
– Jeg fikk bilen igår kveld med vinterdekk, jeg hadde ikke tid til å legge om. Jeg måtte prioritere å kjøre inn bilen noe, når jeg vet at slike folk som Gihle skal kjøre den, sier Tegneby.
Litt senere viser det seg at Tegneby har et poeng.
Høyre over krøn
– Fem høyre over krøn, kommer det fra kartleser Pettersen når Gihle prøver ut hvor raskt Volkswagen Passat GTE er.
– Dette var ikke verst til å være en 1,4-liters motor, sier Gihle om den ladbare Passaten som er blitt en stor suksess i Norge.
– Det kan være at dette er noe som kommer, men jeg er skeptisk, sier Stein Pettersen.
– Det var mye enklere å skille bilene før, sier Tegneby.
– Mercedes trenger en større motor, i Opel er konseptet et annet, så her er ikke behovet så stort. 130 hestekrefter i Peugeot var langt sprekere enn 122 i Mercedes. De har innpakningen, men leverer ikke den ytelsen bilen bør ha. For noen år siden var alle på jakt etter et brekk. I år jakter vi på sportsknappen, sier Tegneby.