Ny forskning fra Statistisk sentralbyrå (SSB) slår fast at økonomiske motiver vil få studenter til å gjennomføre studiene raskere. SSB-forskerne har funnet ut at en premie på 18.000 kroner for å fullføre studiene i tide reduserer studentenes forsinkelse med gjennomsnittlig et halvt år.
Forskerne skriver at «turbostipendet» øker andelen som fullfører på normert tid med fire prosentpoeng. Likevel faller forslaget i dårlig jord hos landets studentpolitikere.
– Pengene bør heller brukes til å øke stipendet for absolutt alle studenter, slik at vi får bedre økonomiske rammebetingelser mens vi studerer, sier Ola Rydje, leder av Norsk Studentorganisasjon (NSO).Rydje viser til en levekårsundersøkelse fra SSB som sier at 60 prosent av norske studenter jobber ved siden av studiene.
– Med dagens lave studiestøtte har vi ikke mulighet til å studere på heltid, og et turbostipend vil ikke på noen som helst måte gi bedre muligheter til å gjennomføre studiene, sier han.
Leder Gabrielle Gjerdset ved Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo er enig.
– Et turbostipend vil ramme skjevt og favoriserer gruppen av studenter som allerede er ressurssterke nok til å studere på heltid, sier hun.
– Hvis vi heller øker støtten til alle studentene, og i tillegg øker studiekvaliteten på institusjonene, vil gjennomføringsgraden bli bedre.
Mange studiesinker
Av studentene som begynte på en bachelorgrad i 2009, var det bare 41 prosent som fullførte på normert tid i 2012. For mastergradsstudenter er gjennomføringsgraden noen prosentpoeng lavere. Studentpolitikerne er enige om at dette er for dårlig.
Les også: Seks av ti er fortsatt studiesinker
– Men vi har allerede tiltak vi vet fungerer. Det er bedre rammebetingelser og økt studiestøtte, sier Rydje.
– Vil ikke studentene få fart på studiene hvis de får en gulrot i form av en gjennomføringspremie?
– Gjennomføring på normert tid for enhver pris er ikke det viktigste. Å bli ferdig raskest mulig betyr ikke nødvendigvis at kvaliteten på utdannelsen er bra.
SSBs forskning baserer seg på en studiefinansieringsordning i Norge på 90-tallet. Den gangen var stipendet vesentlig lavere enn i dag.
– Derfor er det ikke overraskende at en kraftig stipendøkning fungerte på den tid, sier Rydje, og er skeptisk til å anvende SSBs konklusjoner på dagens studenter.
Avviser ikke
Torbjørn Røe Isaksen, stortingsrepresentant for Høyre, er mindre skeptisk til gjennomføringsbonus for studenter.
– Økonomisk oppmuntring har en tendens til å fungere, for å si det forsiktig, sier han.
– Vi vil alltid snuse på ideer om hvordan studenter kan få bedre progresjon. Jeg vil absolutt ikke avvise dette forslaget.
Isaksen kjøper ikke studentpolitikernes argumentasjon om at turbostipendet vil favorisere ressurssterke studenter som ikke trenger å jobbe ved siden av.
– Jeg synes ikke det er en vektig innvending. Det er mange som jobber ved siden av studiene og likevel klarer å gjennomføre på normert tid, sier han.
Også regjeringen har merket seg SSBs konklusjon om at turbostipend øker gjennomføringen.
– Dette er interessante funn. Alle tiltak som kan øke gjennomstrømningen i høyere utdanning er interessant å vurdere, skriver statssekretær Ragnhild Setsaas i Kunnskapsdepartementet i en e-post til Dagens Næringsliv.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.