Regjeringspartiene lover nå Lånekassen-støtte til alle studieårene i USA. I dag er USA det eneste landet der det første skoleåret av en fireårig bachelorgrad ikke kvalifiserer til studiestøtte fra Lånekassen.
Det er foreslått å bevilge 14,8 millioner kroner over statsbudsjettet for å innføre støtte til det såkalte «freshman»-året i USA fra og med høsten 2014. Helårseffekten av tiltaket er 29,3 millioner kroner.
Les også: Studiestøtte til alle år i alle land - unntatt ett
– Førsteåret i USA tilsvarer det tredje året på videregående i Norge. Vi har ment at nordmenn burde få begynne rett på andreåret i USA, men dette er en gammel konflikt mellom amerikanske utdannelsesinstitusjoner og Norge. Vi blir ikke enige, noe som har gjort det vanskelig for norske studenter. Nå håper vi at flere får muligheten til å studere i USA, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV).
Hun mener økt rekruttering av bachelorstudenter til USA også vil være gunstig for rekrutteringen til mastergrader og for norsk forskning.
– USA er det viktigste enkeltlandet for vårt internasjonale forskningssamarbeid, sier Halvorsen.
Tidligere har kun en liten, eksklusiv liste på rundt 60 amerikanske toppuniversiteter stått på Lånekassens liste over utdannelsesinstitusjoner som kvalifiserer til førsteårsstøtte. Fra høsten 2014 ligger det nå an til at listen utvides til 400 læresteder. Kriteriet er at de er inne på en internasjonal rankingliste.
Les også: Rekordmange studerer i utlandet
Stor kampanje
Torsdag ble kunnskapsministeren møtt av jubel og klemmer fra Ansa-president Vibeke Munthe-Kaas. Lederen for de norske utenlandsstudentene er glad for seieren i saken de har kjempet for i snart 30 år.
– Det er fantastisk, en jubeldag. Endelig! Dette er en kamp vi har kjempet siden 1985, sier Munthe-Kaas.
Ansa startet denne våren en massiv kampanje for å få førsteårsstøtte i USA på den politiske agendaen. Kjærligheter på pinne med «Yes we candy» er blitt spredd rundt til både studenter, politikere og næringslivsledere. I retur fikk de inn over tusen bilder fra personer med kjærligheter og buttons som støttet saken - og de sanket stadig flere lovnader fra politisk hold.
– Ansa er en effektiv lobbyorganisasjon, sier Halvorsen og smiler.
Selv om statsbudsjettet kan se annerledes ut ved et eventuelt regjeringsskifte, er Munthe-Kaas trygg på at seieren nå er i boks. Også de borgerlige partiene har støttet saken.
– Og nåde dem om de fjerner det fra budsjettet nå, sier hun og ler.
Fant penger
Halvorsen mener utenlandsstudentene har vært smarte som har stykket opp kampen. De siste årene har de fått gjennomslag for førsteårsstøtte i de såkalte BRIK-landene (Brasil, Russland, India og Kina) og deretter i ikke-vestlige land. Dermed har USA stått igjen som det eneste landet der norske studenter måtte finansiere førsteåret av egen lomme.
Det er klart flere norske studenter i USA enn i BRIK-landene og ikke-vestlige land. Førsteårsstøtten til USA er beregnet å koste 15 millioner kroner for høstsemesteret 2014. Til sammenligning var budsjetteffekten av vedtaket om å innføre samme ordning i ikke-vestlige land 400.000 kroner for høstsemesteret 2013.
Få dager før stortingsvalget har imidlertid regjeringspartiene funnet penger.
– Lik rett til utdannelse har vært et viktig argument for oss. Det skal ikke være et privilegium for de rike å studere i USA. Dessuten får vi nå et større mangfold, det er ikke alle som ønsker eller har anledning til å studere ved toppuniversitetene, sier Munthe-Kaas.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.