NTNU spytter millioner inn i å fornye undervisningen ved universitetet.
Fredag ble det klart at fire innovasjonsprosjekter får tilsammen 12 millioner kroner over en treårsperiode. For prosjektleder og førsteamanuensis Hilde Lea Lein og hennes kjemistudenter betyr det blant annet digitale minioppgaver underveis i forelesningen for å sjekke om studentene forstår det som sies. mooc (fjernundervisning over nett), virtuelle laboratorium og mentometerknapper skal sikre rask tilbakemelding på store forelesninger.
Alt gjort gjennom en dings studentene gjerne fikler med på forelesning: Smarttelefonen.
– Det er ikke så lett å rekke opp hånden og si «kan du ta det en gang til» med 2-300 stykker i salen. Men med disse systemene får vi med en gang vite hvor skoen trykker, forteller Lein.
Les også: - Disse studentene har nesten sluttet å søke jobb, så attraktive er de
Legger om mattefaget
To av de honorerte prosjektene vil medføre en omfattende omlegging av matte- og kjemifagene som igjen vil berøre samtlige nye sivilingeniørstudenter på NTNU. Det utgjør 80 prosent av alle sivilingeniører som utdannes i Norge.
– Hva om omleggingen fører til at undervisningen av landets kommende sivilingeniører krasjer?
– Det vil være akkurat det samme om den allerede krasjer i dag uten at vi merker det, svarer rektor ved NTNU, Gunnar Bovim.
Ordinær undervisning lite effektiv
En lang rekke rapporter forteller at den tradisjonelle forelesningen er lite effektiv. Blant annet gjorde nobelprisvinner i fysikk, Carl Wieman et forsøk på sine studenter som viste at knappe ti prosent ikke kunne huske enkle faktaopplysninger femten minutter etter at han presenterte dem på forelesning. Både Bovim og prorektor ved NTNU, Berit Kjeldstad er derfor klare på at det er greit om noen av prosjektene krasjer, for som de sier: man har lite å tape.
– Når det er så mange som synes det er vanskelig er ikke fallhøyden så stor for at vi skal få til noe som er bedre, sier Kjeldstad.
Les også: <b>- Advarer ingeniørstudenter mot å droppe mastergrad</b>
Fem utfordringer
Lederne for de fire prosjektene som får støtte trekker sammen frem fem utfordringer i dagens undervisning.
- Heltidsstudenten er borte.
- Det er et større spenn i studentenes nivå.
- Det jobbes lite digitalt.
- Tradisjonell undervisning på store forelesninger.
- Man mangler insentiver for tilby god utdanning.
Ligger bak nabolandene
Kjeldstad er i tillegg til å være prorektor for utdanning ved NTNU også leder for utdanningsutvalget til universitetene og høyskolene i Norge. Hun mener de norske undervisningsinstitusjonene har kommet sent igang med å møte fremtidens utfordringer.
– Mitt personlige inntrykk etter å ha besøkt Finland, Sverige og Danmark er at de ligger foran oss. Der dyrker man frem gode undervisere. Det er på overtid at vi kommer dit vi også. Barne- og ungdomsskolene var der for 20 år siden.
Kravstore studenter
Å komme med før toget går kan være avgjørende for å forbli attraktiv for studentene, mener rektor Bovim.
– Vi er et populært studiested og vi får gode studenter. De studentene stiller krav og vi ønsker at de skal stille stadig større krav. Derfor må vi være i forkant. Studentene som kommer til oss nå er alt mer vant til alternative læringsformer enn vi er. De sitter og bruker data hjemme, kommer ut i en verden der de skal bruke data, men hos oss bruker de blyant og papir på programmeringseksamen, sier han.
– 12 millioner kroner er mye penger, men småpenger målt opp mot NTNUs budsjett for utdanning. Vil vellykkede prosjekter følges opp med større midler?
– Jeg tenker at det vi gjør nå er å endre fra en form til en annen. I en overgangsfase vil det kreve mer penger, men det er ikke sagt at moderne undervisning må være dyrere – den skal være bedre. Ser du for eksempel på dagens eksamensavvikling er det en kjempedyr affære hele veien. En fremtidig evalueringsform kommer ikke nødvendigvis til å være det samme, sier Bovim.
Les også: Se LinkedIn-profilen som ga jobb
Vil la studentene sette standpunktkarakter
Professor Arne Krokan sto bak Norges første MOOC. Nå bryter han nytt land ved å gjøre studentene til sensorer. I prosjektet Smart Læring ønsker han å la MOOC-deltagere vurdere hverandres eksamensbesvarelser, og gi tellende standpunktkarakterer.
En sentral egenskap ved MOOC-ene er det enorme antallet studenter som kan følge ett og samme kurs. I en mulig fremtid hvor 30.000 studenter skal opp til eksamen i det samme faget, kan fagfellevurdering fort bli den eneste løsningen.
– Det er kostnadsbesparende og vi kan skalere opp antallet leveranser, men det er ikke den viktigste grunnen. Det viktigste er at man gjør evalueringen til en del av læringsprosessen. Hvis kandidaten må vurdere fem andre, så har han satt sin egen prestasjon i et større perspektiv. Jeg mener det øker kvaliteten på læreprosessen, forklarer Krokan.
Les også: Undervisningsplattform voksere raskere enn Facebook (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.