– Er det så mange?

Dorthea Rolland Jacobsen (25) visste ikke at halvparten av de 554 studentene ved Norges Handelshøyskole (NHH) som leverte masteroppgaven ifjor, fikk aller høyeste karakter. 94 prosent fikk enten A («fremragende») eller B («meget god»). Én strøk.

Om få måneder leverer NHH-student Jacobsen selv masteroppgaven:

– Man sikter vel alltid mot en A. Jeg blir nok skuffet hvis vi får C, men ikke hvis vi får B.

Ti år etter innføringen av bokstavkarakterer i høyere utdannelse i Norge, er C («god») i praksis blitt dårligste karakter på masteroppgaver. Av mer enn 10.000 sensurerte masteroppgaver ifjor, fikk 91 prosent karakteren A, B eller C.

«Verstinger»

Økonomi og jus trekkes frem som «verstinger» når det gjelder andelen studenter med toppkarakterer. Helt siden de første masteroppgavene fikk bokstavkarakterer i 2006, har over 40 prosent av NHH-studentene fått A. Ifjor bikket andelen 50 prosent for første gang.

Nå varsler Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdannelse skjerpede krav. Om kort tid sendes det ut et anbefalingsbrev til institusjonene med nye retningslinjer for karaktersetting av masteroppgaver i økonomi. I tillegg har et utvalg også foreslått å foreta stikkprøver for å sørge for at institusjonene ikke er for rause med toppkarakterene.

Utvalgsleder og økonomiprofessor Terje Vassdal sier rådet ikke har myndighet til å befale noe, men at det er klare anbefalinger og forventninger som nå sendes til skolene. Målet er strengere sensur og like kriterier ved alle institusjoner.

– En A-oppgave skal være eksepsjonelt god, ikke vanlig god. Nå er det 40 prosent som får toppkarakter. Det er altfor mange, tror vi, sier Vassdal.

– Hvorfor får halvparten A?

– Fordi de er vurdert som fremragende, ut fra en årelang praksis som har satt seg, sier Kenneth Fjell, dekan for masterutdannelsen ved NHH.

Han sier alle masteroppgavene vurderes av en intern og en ekstern sensor.

– Sånn sett har vi sikring ved at noen utenfra sier at oppgaven ligger på dette nivået.

«Inflasjon i toppkarakterer»

Studentrepresentant i utvalget, NHH-student Hogne Ulla (23), kaller det «amerikanske tilstander».

– A-en skal være «outstanding». Og apropos «outstanding» virker det som det er gått inflasjon i toppkarakterer, slik vi har sett i USA. Det som kanskje var tilfeldigheter i starten har stabilisert seg og blitt en norm. Nå ligger ballen hos institusjonene. Det handler ikke bare om karakterer, men også at studentene skal bli likt vurdert uavhengig av skole, sier Ulla.

De nye kravene vil gjelde fra og med masteroppgavene som leveres neste vår. Da er Ulla selv avgangsstudent.

– Så du har vært med på å gi deg selv mindre sannsynlighet for å få toppkarakter?

– He, he, sånn sett kan man si at jeg har ødelagt litt for mitt eget kull. Men det viktigste er at oppgaven er kredibel. Med de nye spillereglene vil en C fremstå som bedre enn tidligere.

nINNSPURT. Alexander Mokkelbost og Dorthea Rolland Jacobsen håper de får A på masteroppgaven ved NHH. Fra neste år blir skolen strengere med karaktersettingen.
nINNSPURT. Alexander Mokkelbost og Dorthea Rolland Jacobsen håper de får A på masteroppgaven ved NHH. Fra neste år blir skolen strengere med karaktersettingen. (Foto: Eivind Senneset)
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.