I likhet med studentene på Norges Handelshøyskole (NHH) fikk halvparten av jusstudentene i Oslo beste karakter på masteroppgaven ifjor. Det kan også bli strengere karakterkrav for jusstudentene, slik økonomifagene får og matematikk og naturfag allerede har innført.
– Vi har en prosess på gang, og har hatt en komité som har sett på det. Vi har møter én gang i året, til høsten. Da vil rapporten bli lagt frem og diskutert, sier Hans Petter Graver, leder av nasjonalt fakultetsmøte for juridiske fag og dekan ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo.
Les også:Halvparten fikk A på masteroppgaven
Graver viser til at jusstudentene ligger «omtrent på normalfordelingskurven» hvis man ser på de vanlige karakterene opp gjennom studieløpet, over tid.
– Men når det gjelder masteroppgaven er situasjonen den at viderekomne studenter skal skrive. Mange av dem er veldig flinke, sier han.
– Er dere for snille?
– Ikke i forhold til kravene vi ellers setter til studentene. Er det faglig sett god jus, pleier vi å gi A eller B. Og på masteroppgaven er det mange som klarer å vise at de har et godt grep om faget, sier dekanen.
Les også: Jobber lite for gode karakterer
– Hva sier arbeidsgiverne?
– De er fortsatt misfornøyde med den «nye» skalaen. Nå blir veldig mange samlet i A-en. Da det var tallkarakterer var det mye mer fingradering av de gode karakterene, i dag har ikke arbeidsgiverne den informasjonen. Det er et problem. Men dette gjelder bokstavkarakterer generelt, jeg har aldri hørt noen arbeidsgivere reagere på karaktersetting på masteroppgavene spesielt.
– Det er et problem hos oss at studentene er veldig karakterfikserte, det har de alltid vært. Mange tar opp igjen eksamen hvis de ikke får A eller B, det er bekymringsfullt, sier Graver.
– Hvorfor er det jusstudiet som har størst andel A-er på masteroppgaven?
– Fordi det er mange gode studenter som tilfredsstiller kravene vi har satt, sier Graver.
– Og det er det ikke på for eksempel samfunnsøkonomi?
– Jeg har aldri hatt slike studenter, så det vet jeg ikke. Det er veldig vanskelig å sammenligne karaktersetting på tvers av fag og faglige tradisjoner. Det er vel kanskje noe av hovedproblemet med den felleseuropeiske karaktermodellen som ble trykket ned over hodene på fagmiljøene. Den gir et inntrykk av standardisering som ikke overensstemmer med virkeligheten, sier Graver.
God, bedre - best?
Karakterfordeling på masteroppgavene ved de ti største studiene i Norge ifjor.
Andel studenter som fikk de forskjellige karakterene (A, B eller bedre, C eller bedre)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.