– Stø kurs!
May-Britt Moser veiver mot en video om en mus og en kjeks for å forklare sin egen ledelsesmodell. Musen nekter å gi opp prosjektet med å få kjeksen opp på en hylle som virker umulig å klatre over.
– Hva er det som skjer? Hvorfor spiser den ikke kjeksen der den er? Det er det vi vil forstå. Vi vil forstå mentale funksjoner. Det har vært vår enkle visjon hele veien, på samme måte som musen har en klar visjon, sier hun.
Det betyr tøffe prioriteringer. Som NTNU-rektor Gunnar Bovim sier:
– Bak den smilende fasaden til May-Britt er det en meget bestemt dame.
Les også: Slik er arbeidsmiljøet hos nobelpris-vinnerne Moser
Akseptert forskjellsbehandling
Selv om de ikke scorer høyt på alle forskningsindikatorer, har Moser-paret flere stjerner i statistikken. Toppforskningen gjør at de henter inn millioner av forskningsmidler fra ERC – det europeiske forskningsrådet der Norge bidrar med penger i potten.
– Å vinne EU-midler er ikke nødvendigvis viktig for å hente penger, men det er en viktig bekreftelse på at vi er på europeisk nivå, sier Bovim.
Får et forskningsmiljø penger fra EU-potten, går NTNU inn med egne penger i tillegg og en ekstra stipendiatstilling – fordi de tar EU-tildeling som et bevis på at dette er fremragende forskning. Det betyr færre midler til andre. Bovim sier det ikke alltid er populært.
– Men jeg opplever at det nå er god aksept for forskjellsbehandling ved NTNU. Det skal være greit å ha høye ambisjoner, sier han.
Les Eva Grindes kommentar: Suksessoppskriften
Fornøyd minister
Det er kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen fornøyd med.
– Vi er midt inne i en strukturprosess for å samle fagmiljøer og vil prioritere mer av midlene inn mot fremragende kvalitet, på bekostning av noe annet, sier han.
Det betyr ikke at han vil at alle skal kopiere alt Moser-instituttet gjør, som blant annet hyppig bruk av midlertidige kontrakter og langtekkelige doktorgradsløp.
– Jeg kjenner ikke til den daglige driften der, vi vurderer ikke alle aspekter ved enkeltmiljøer. Men utgangspunktet er at stipendiater skal gå gjennom på normert tid. Det å kopiere alt er uansett så å si umulig. Spørsmålet er hva man kan lære av dem. De er gode på mye vi også er opptatt av. De er gode på rekruttering, henter inn ekstern finansiering og er et resultat av klare interne prioriteringer hos NTNU, sier Røe Isaksen.
«Gjør ikke nok»
– Hva gjør dere for å få institusjonene til å prioritere god forskning?
– Det ligger i ordets natur at interne prioriteringer må gjøres av institusjonen selv. Men for å ta to eksempler prioriterer vi budsjettmidler til rekruttering av fremragende forskere, og vi øker stimuleringsordningen for å få flere EU-forskningsmidler tilbake til Norge.
– Har vi gode nok metoder til å måle forskningen, for å fange opp en ny nobelprisvinner?
– Vi har veldig få måleinstrumenter for høyere utdannelse. Sentrene for fremragende forskning er et typisk virkemiddel som er rettet mot ekstra gode miljøer for å styrke dem. Men det er en grunn til at vi snakker om kvalitet og at vi skal satse mer i toppen. Det er fordi vi ikke gjør det nok i dag, sier Torbjørn Røe Isaksen.
Les hele avisen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.