NTNU vil innføre kjønnspoeng for gutter

Styret ved NTNU i Trondheim har i dag behandlet forslaget om å avvikle jentepoeng ved noen av studieretningene.

I dag gis det to kjønnspoeng til jenter på alle femårige masterprogram i teknologi- og ingeniørfag, unntatt industriell design, kjemi- og bioteknologi. Har man et snitt på karakteren fem, eller 50 studiepoeng, betyr dette at antall studiepoeng for en kvinne automatisk blir 52. Poengene er innført for å sikre jevnere kjønnsfordeling.

Nå kan også guttene få kjønnspoeng. NTNU-styret vil nemlig at forslaget skal gjelde begge kjønn, selv om kvinneandelen historisk sett har vært lavere på NTNU.

Ordningen avvikles imidlertid for begge kjønn hvis balansen blir god nok.

Styret anbefaler etter dagens møte at «når andelen av underrepresentert kjønn i yrkeslivet kommer opp i 30 prosent, skal kjønnspoeng avvikles. For studieprogram der det er lavere andel av underrepresentert kjønn i yrkeslivet, skal kjønnspoengene opphøre når andelen som har fått tilbud om studieplass, har vært 40 prosent eller mer de siste tre årene.»

For å ikke komme på kant med likestillingsloven, la styret til en helgarderende formulering om at rektor til enhver tid skal arbeide for jevn kjønnsbalanse ved studietilbudene.

Les også: Vurderer å kvotere menn inn på psykologi

Gikk vekk fra forslaget

- Nå har vi fått en kjønnsnøytral betegnelse, det er ikke lenger snakk om jentepoeng. Det er blitt en mer prinsipiell sak, og det er jeg begeistret for, sier rektor Gunnar Bovim til DN.

Bovim sier vedtaket er mer konservativt enn det opprinnelige forslaget, som gikk ut på at jentepoengene skulle avvikles fra og med 2017-opptaket på studiene teknisk geofag, petroleumsfag, industriell økonomi og nanoteknologi.

Dette fordi disse fagene har kvinneandel på mellom 40 og 50 prosent eller mer, og har ligget på dette nivået både når man ser på gjennomsnittet de siste tre og fem årene (se grafikk under).

I dagens vedtak er det ingen spesifikke studieprogram som nevnes.

Styret gikk heller inn for at rektor, på vegne av styret, får fullmakt til å vurdere om det er studieprogram hvor kjønnspoeng skal benyttes. Dette etter hvert opptak.

Kun to studier med guttepoeng

I dag er det kun to studier i Norge hvor det gis kjønnspoeng til gutter - veterinærstudiet og dyrepleierutdanningen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås.

Universitetet i Oslo vurderte for et par år siden om de skulle innføre guttepoeng på medisin, odontologi og psykologi, men kom til at dette ikke var ønskelig.

- Endelig et system

Studentene har ønsket å avvikle hele ordningen med «jentepoeng».

Studentrepresentant i styret Elise Landsem var kritisk til deler av forslaget, og ga tydelig uttrykk for det under dagens møte. Hun er likevel fornøyd med resultatet av diskusjonen.

- Nå har vi endelig et system, som i tillegg gjelder for begge kjønn, sier hun.

Både hun og Bovim er opptatt av at kjønnspoengene skal fungere i tillegg til rekrutteringstiltak som skal sikre kjønnsbalanse.

Les også: Unge dropper oljeutdannelse

Skeptisk fagforening

Debatten om å fjerne kjønnspoeng blusset opp etter at Norges ingeniør- og teknologorganisasjon (NITO) fredag ga NTNU en rekrutteringspris for nettopp rekruttering av jenter til teknologiyrker.

NITO-president Trond Markussen er ikke overbevist om at dagens vedtak er godt nok.

Han mener NTNU bør vurdere om kvinneandelen er høy nok til at det er en automatikk i at jenter rekrutteres til disse studiene også når de ikke får kjønnspoeng.

- Det vil alltid være vanskelig å si hva som er riktig tidspunkt å fjerne et tiltak som kjønnspoeng. Et viktig kriterium er om NTNU klarer å beholde disse studentene i studiet, slik at andelen jenter som uteksamineres også er på samme nivå, sier han.

Hydro vil rette opp

Styreleder i NTNU og konsernsjef i Hydro, Svein Richard Brandtzæg, sier til DN at Hydro har hatt skjev kjønnsfordeling, men nå ønsker  å rette opp i dette.

Hydro har idag 50 prosent kvinner i styret.

- Kjønnsfordelingen kan snu

Tilleggspoeng for jenter er begrunnet i at jenter har vært underrepresentert både i sivilingeniørstudiet og yrkeslivet.

Ifølge rektor Bovim kan det hele snu.

Han viser til en fersk artikkel i The Economist, som slår fast at det nå er en overvekt av kvinner som tar høyere utdannelse - generelt.

- Kjønnsfordelingen på medisin har jo for eksempel endret seg til det motsatte i min tid, og det kan skje med andre studier og, sier Bovim.

Nå er det opp til Kunnskapsdepartementet å behandle styrets forslag.

 

 

Les også på dn.no/talent

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillinger

Hun sa opp oljejobben - så bråsnudde markedet

Hydro fikk 1400 søkere til 23 jobber

Flere kvinner enn menn tar doktorgrad(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.