Slik selger du inn bedriften din på to minutter

I et grupperom på NTNU i Trondheim finpusser Nina Heir manus. Skal hun begynne med «visste du at..» – og er det i så fall greit å si «dere» når kronprinsparet sitter i salen?

– Visste «De»? Visste «kronprinsparet»? Nei, dropp det. Gå rett på, vær bastant, konkluderer Karl Nevland.

NTNU-studentene har nemlig ingen tid å miste.

Nina Heir skal fortelle om hvordan de jobber med å gjøre flere års forskning ved Sintef på opprydning av oljesøl, om til den kommersielle bedriften ChemFree i løpet av det neste året. Hun skal forklare hvordan den nye teknologien bruker sjøvann til å «høytrykksspyle» oljen slik at oljedråpene blir så små at naturens egne bakterier klarer å bryte dem ned selv.

Alt dette skal Heir skvise inn på to minutter. Sett bort fra det kongelige besøket er det med andre ord en vanlig uke for masterstudentene ved NTNUs Entreprenørskole.

Forklar eller forsvinn

På studiet får de ikke bare opplæring i idéutvikling, forretningsplaner og markedsanalyser. Gründere anno 2015 må også kunne snakke for seg. Fort og effektivt. Det får entreprenørskapsstudentene drilling ifra dag én.

NTNUs veiledningstjeneste for oppstartsbedrifter, Spark, har totalt to millioner kroner som deles ut til studenter som vil starte bedrift hvert år. Men det holder ikke med skriftlige søknader og lange forretningsplaner.

Én gang i måneden inviteres studentene til å overbevise et panel som ser etter entusiasme og et godt, muntlig innsalg – en såkalt «pitch».

– Det skal mye til for ikke å få pengene, dette er et lavterskeltilbud der bedriften får maks 25.000 til oppstarten. Men det er god trening. Du kommer ingen vei hvis du ikke kan forklare hvorfor ideen din er god. Greier du ikke si det på 120 sekunder har du ikke sjans til å overbevise kunder og investorer. Det er ofte kommunikasjonen som skiller gründere som klarer seg fra dem som ikke gjør det, sier Jan Onarheim, prosjektdirektør ved NTNU som jobber med nyskapning.

Mye pugging

Studentene bak ChemFree er i løpet av det første året på Entreprenørskolen blitt drevne på innsalg. De har argumentert i fem innøvede minutter for å få støtte fra NTNUs Spark. Disse pengene har de brukt til å reise til ulike steder i Europa og USA – for å delta i enda flere konkurranser.

I tillegg har de stukket av med noen utmerkelser og pengepremier fra lokale og nasjonale forretningsplan-konkurranser. Alle har handlet om å stå på en scene og selge ideen sin. Som oftest får de et par minutter. Toppen et kvarter.

– Det er mye tid som forsvinner til konkurranser. Forberedelse til pitcher og skriving av forretningsplan er det livet vårt har gått ut på den siste tiden. Det er gøy, men du føler du kommer til et punkt der du har lyst til å legge mer innsats i å faktisk jobbe med bedriften og produktet. Vi har jo lyst til å føle på mer fremgang enn å få en plakett i enda en konkurranse, sier Anette Andersen i ChemFree.

Har fått millionstøtte

Samtidig betyr konkurranser sårt tiltrengte midler i oppstartskassen. Fredag reiser ChemFree-gründerne til Amsterdam for å snakke i fem minutter om forretningsideen sin. Klarer de å overbevise juryen om at de er Europa-vinnere i konkurransen Climate Launchpad venter en premie på 10.000 euro.

ChemFree har allerede fått 2,6 millioner kroner i støtte til å utvikle den første prototypen. De jakter likevel på flere premiepotter. Og selv om de er utålmodige har studentene lært seg å se nytten av puggingen i forkant av konkurranser.

– Nå har vi pitchet så mange ganger at det sitter i hjernebarken. Så hvis vi står i heisen med Statoil-sjefen nå rekker vi å selge produktet vårt i løpet av turen, sier Anette Andersen og ler.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.