Artikkelen er redigert 16.2.2018
Snittet for å komme inn på studiet har falt dramatisk på bare ett år. Ifjor hadde studenten med lavest karakterpoeng 48 poeng, som tilsvarer 4,8 i snitt. I år kom alle kvalifiserte søkere inn.
Følg DN Talent på Facebook for å holde deg oppdatert på student- og karrierenyheter.
Påvirket av oljebransjen
– Det er grunn til å tro at fallet har sammenheng med de negative signalene som kommer fra norsk oljeindustri. Våre studenter er jo opptatt av jobbmuligheter etter endt utdannelse, og en stor del av våre studenter har fått jobb i nettopp oljeindustrien, sier instituttleder for geofag Brit Lisa Skjelkvåle.
På grunn av en dyster frafallsstatistikk, tok UiO inn omtrent dobbelt så mange studenter som de 75 plassene på studiet.
Ifølge Skjelkvåle har flere studenter enn tidligere takket nei til tilbudet i år.
Av 134 som fikk tilbud, takket 92 ja. 86 går i dag på studiet.
– Vi antar at dette tallet vil gå litt ned i løpet av høsten, sier Skjelkvåle.
Til tross for lavere opptakskrav, er gjennomsnittet blant geofagsøkerne som fikk tilbud likevel høyt, og ligger på 48.7 poeng.
Les også: Jobbfrykt blant ingeniørstudenter
Fall landet over
Det er ikke bare geofag ved UiO som opplever kraftig fall i karakterpoeng. Også andre oljerelaterte studier ser samme tendens.
Det eneste oljerelaterte studiet som opplever høyere poenggrense, er industriell økonomi ved NTNU og Universitetet i Stavanger, et av Norges mest populære studier.
Her måtte studentene som søkte ordinærkvoten ha henholdsvis 6,4 og 6,0 i karaktersnitt.
I Stavanger har karaktergrensen ved de andre oljerelaterte studieretningene falt.
– Poengsnittet har gått litt ned i år, men det er vi relativt komfortable med. Det er ikke et åpent studium, du må fremdeles kvalifisere deg for å komme inn. Vi ser dessuten at dobbelt så mange fra bachelorprogrammet tar master i stedet for å gå rett ut i jobb, og dette vil føre til høyere kompetanse på sikt, sier May Britt Myhr, instituttleder for petroleumsteknologi.
Les også: Kraftig nedgang for oljestudier
Bekymring i Bergen
– Det som bekymrer meg mest er endringen i opptakskrav. Selv om vi fyller plassene, får vi en studentgruppe med lavere karaktersnitt. Kanskje kan vi bekymre oss for en studentgruppe som også går ut med lavere resultater, som igjen kan slå ut på kompetansenivået i bransjen, sier Gunn Mangerud, instituttleder for geovitenskap ved Universitetet i Bergen.
Også her er det blitt enklere å komme inn, da karaktersnittet har dalt med 12 prosent for søkere i ordinærkvoten.
– Det er ingen tvil om at årsaken til nedgangen handler om arbeidsmarkedet. Geofagene har svingt i takt med markedet, og det er større grunn til bekymring denne gangen, da varigheten på nedgangen i bransjen er lenger. Vi jobber med å vise studentene at faget er bredt, sier hun.
Det er ifølge instituttlederen også en reell grunn til bekymring.
– Blant kullet som gikk ut ifjor, er det mange som ikke har fått relevant jobb, sier hun.
Les også: Fra olje til våpen
73 prosent færre søkere
Studentene tror mange søkere er skremt vekk fra geofag av nedbemanninger og dårlige tider i oljebransjen.
– Når jeg forteller at jeg går geofag, får jeg ofte responsen «har du troen på olje, du da». Men geofag er så mye mer. Miljø og klima, for eksempel, sier UiO-student Christina Eide (19), som har hatt geofag på videregående og visste hva hun gikk til.
– Folk har sikkert latt merke til endringene i bransjen, og tenkt det ikke er noen vits, sier Herman Rude (23), også student ved geofag på UiO.
Les også: Nyutdannet ingeniør jobber i barnehage
NTNU inviterte søkerne
DN har tidligere skrevet om bransjeorganisasjonenes frykt for søkerflukt fra oljeutdannelsene.
Petroleumsfag ved NTNU opplevde i år en nedgang i søkertallet på 73 prosent fra ifjor.
Noe måtte gjøres, og NTNU inviterte like godt alle primærsøkerne med petroleumsfag som førstevalg til Trondheim 1. juni, nesten 80 personer.
Her fikk søkerne informasjon om faget og om hvordan fagpersoner så på fremtiden til bransjen. Instituttet for petroleumsfag tok samtlige reiseregninger.
Instituttleder Egil Tjåland er fornøyd med årets nye kull.
– Vi fikk fylt opp alle studieplassene med gode studenter, omstendighetene tatt i betraktning, sier han.
Snittet for å komme inn på den femårige petroleumsutdannelsen gikk fra 58,8 karakterpoeng ifjor til 54,1 i år.
Tjåland er ikke bekymret for NTNUs fremtidige oljeingeniører, men ser at bransjen har en utfordring.
– Det ville selvsagt være dumt hvis interessen for faget falt så mye at man ikke fikk de beste kandidatene. Oppgaven vår er å sørge for at studiet fortsatt er attraktivt, sier han.
Les også: NTNU vil innføre kjønnspoeng for gutter
Statoil: - Beklagelig
Statoil ser ingen utfordringer med dagens karaktersnitt og rekruttering, men synes det er synd hvis karakterpoengene fortsetter å falle.
– Det er beklagelig hvis karaktersnittet faller. Konkurransekraft, klimautfordringer og forventninger fra samfunnet rundt oss stiller enda større krav til oss i fremtiden. Vi har fortsatt svært mange kvaliserte søkere til våre graduatestillinger, og vi opplever at det er stor konkurranse om en stilling i Statoil, sier pressetalsmann Knut Rostad.
Frykter for konkurransekraften
– De unge medarbeiderne bringer med seg nye tanker inn i bedriftene, og representerer innovasjonskraft. Mister en bransje tilgang til nyutdannede, har det konsekvenser for fremtidig konkurransekraft. Det er bekymringsfullt at også unge nå rammes hardt i nedbemanningene, sier Ivar Horneland Kristensen, generalsekretær i bransjeorganisasjonen Tekna.
Han minner om at oljebransjen er syklisk og har vært i mange bølgedaler tidligere.
Les også:
30.000 oljejobber i dragsuget
- Behov for kompetansen
På oppdrag fra DN undersøkte bransjeorganisasjonen Nito ingeniørstudentenes forventninger til arbeidslivet ved starten av 2015.
Da oppga 40 prosent at de har et mer negativt syn på arbeidsmarkedet på grunn av endringene i oljesektoren, som lav oljepris og nedbemanninger.
Siden dette har flere olje- og oljeserviceselskaper gått ut og fortalt at de er nødt til å nedbemanne.
Omar Gamal, leder for NITO Studentene, bekrefter at søkertallene og lavere snitt gjenspeiler bransjen.
– Det er synd, for vi har behov for kompetansen deres i mange år til. Det vil også være stort behov for geologer i andre bransjer, sier han.
Gamal er ikke bekymret for nivået på studentene som går ut fra oljerelaterte studier med lavere opptakskrav.
– De som starter på studiet nå, kan også bli gode geologer, men det er viktig for dem å jobbe godt med studiet, sier han.
Les også på DN.no/talent:
Kvinnedominans på toppstudiene
Denne skolen har egen Nav-avdeling (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.