– Jeg var på forelesning den første uken i høst. Da den var ferdig, visste jeg med meg selv at «vi snakkes i oktober». Jeg visste hva slags verv jeg hadde tatt på meg, sier Anne Marte Haug Olstad.
Nå bruker nemlig NTNU-studenten alle våkne timer på å rigge klart til Uka, den tre uker lange festivalen 1600 frivillige studenter i Trondheim arrangerer annethvert år.
Som «oberst» leder Olstad 11 arbeidsledere og 20 kulissebyggere som jobber 12-timersskift før premieren på Uke-revyen i begynnelsen av oktober. Da blir det ikke mye tid til studiene.
– Jeg har valgt å prioritere Samfundet over studiene. Da blir det noen F-er og «konting». Det er veldig vanskelig å ta 30 studiepoeng i semesteret når man har et stort verv, jeg har ihvertfall slitt med det flere semestre, sier 25-åringen, som har hatt frivillige verv i tre år.
30 prosent fullfører i tide
Bare 30 prosent av NTNU- studentene fullfører en bachelorgrad i tide. Det aktive frivillighetsmiljøet i Trondheim trekkes frem som en av grunnene til at så mange henger etter. Nå vil NTNU skjerpe kravene.
Fra 1. januar foreslår universitetet å kaste ut studenter som stryker tre ganger i et obligatorisk fag. I dag kan NTNU-studentene stryke og ta opp fag («konte») så lenge de orker.
Studenter som er ett år (60 studiepoeng) på etterskudd kan dessuten miste studieretten, ifølge den nye studieforskriften som er på høring frem til tirsdag.
Les også: 12 år etter reformen er problemet fortsatt like stort
Flere tusen underskrifter
NTNU endrer forskriften nå fordi universitetet skal slå seg sammen med tre høyskoler fra 2016 og trenger et felles regelverk. Ved høyskolene i Gjøvik, Ålesund og Sør-Trøndelag er det allerede en maksgrense for hvor mange ganger man kan stryke i et fag. Derfor vil det nye, fusjonerte NTNU legge seg på den linjen.
Det har skapt opprør i Trondheim. Nesten 4000 studenter har foreløpig skrevet under et opprop mot de nye reglene.
– Jeg synes det er veldig feil. Jeg har ikke angret noen gang på at jeg ble «oberst» selv om det har gått litt utover skolen. Gjennom verv lærer du utrolig mye som du ikke får på skolen. Når vi lager kulisser, lærer vi mye om tekniske løsninger og bygging, men jeg lærer også mye om ledelse. Å ha noe erfaring med å lede folk er en fordel når jeg skal bli lærer, sier lektorstudent Olstad.
En rekke studentforeninger og -organer i Trondheim har stilt seg bak protesten mot NTNUs innstramninger. De frykter at færre studenter vil engasjere seg i frivillig arbeid.
– De aller fleste greier å kombinere verv og studier, men i noen tunge verv blir det vanskelig. Det er ikke verdt å være frivillig hvis du risikerer å miste studieplassen, sier Øyvind Arend Hallvig Bentås, leder av Studentersamfundet, som driftes av 1300 frivillige studenter.
Leder av Studenttinget på NTNU, Jone Trovåg, synes ikke det er så farlig om studentene bruker litt lang tid på studiene.
– Studentene bidrar til fellesskapet gjennom å ta på seg verv utenom skolen. Bruker man to år ekstra på studiet på grunn av det, er det et godt bytte, sier han.
Som et eksempel nevner Trovåg Uka, som han sier er viktig både for kulturlivet og studentmiljøet i Trondheim. Millionoverskuddet fra festivalen brukes til å drifte Studentersamfundet.
Les også: – Hvis du bruker 40-50 timer i uken på studiene er det fortsatt rom for å jobbe litt
Mener kravene er rimelige
– Når en student får studieplass, gir det en rekke rettigheter til blant annet veiledning, eksamen og lærestøtte. Da er det naturlig å stille visse krav til progresjon. Det skal ikke være ubegrenset adgang til å holde på så lenge man ønsker, sier juridisk rådgiver ved NTNU Anne Marie Snekvik, som har vært med å utarbeide forslaget til nye regler.
Hun understreker at det skal bli mulig å avtale individuelle ordninger, permisjoner og lignende for studenter som forutser at de kommer til å bli forsinket.
– Hva synes du om at flere tusen protesterer mot dette?
– Vi ser at studentene synes det blir for strengt. Når vi får inn høringsuttalelsene, vil vi se på alle synspunktene. Så får vi ta en vurdering på hva som blir det endelige forslaget, sier Snekvik.
«Fort gjort å stryke tre ganger»
Studentleder Jone Trovåg sier de ikke har noe imot å bli stilt høye krav til, så lenge det er snakk om faglige krav:
– Men du kan ikke både stille høye faglige krav og veldig strenge krav til gjennomføring. Det er mange vanskelige fag på NTNU, og det er fort gjort å stryke tre ganger eller ligge mer enn ett år bak. NTNU burde heller satset på mer veiledning og personlig oppfølging slik at ingen faller helt ut.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
Vil du lese flere student- og karrieresaker? Meld deg på DN Talents nyhetsbrev og følg oss på Facebook.