Ifølge «Samfunnskontrakten for flere læreplasser 2011–2015» var målet å øke antall lærlingplasser med 20 prosent innen utgangen 2015.
– Det har vi ikke nådd, for å si det forsiktig. Vi har økt med fem prosent siden 2011, og ikke satt noe nytt mål. Vi vet at vi må ta i bruk kraftigere virkemiddel enn før. Det hjelper ikke med ambisiøse mål, hvis man bommer med så mye som i samfunnskontrakten, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).
Fremdeles står én av tre yrkesfagselever uten lærlingplass.
Full opprydning
I forrige uke skrev DN-kommentator Eva Grinde at det er på høy tid med en opprydning i yrkesfagene, som bør møte dagens behov i arbeidsmarkedet, og dessuten sikre flere lærlingplasser.
Yrkesfagtilbudet slik vi kjenner det i dag, ble etablert for 20 år siden med Reform 94.
En slik opprydning er ifølge Røe Isaksen allerede i gang. Nå arbeider fem utvalg og ni faglige råd med å finne ut hvilke yrkesfag det er bruk for og ikke.
– Før Reform 94 var det over hundre forskjellige yrkesfaglinjer, i dag er det ni. Vi skal ikke tilbake til 100, men vi vil stille spørsmål om linjene i dag er for brede. I mange bransjer etterspørres dessuten ikke fagbrev, sier kunnskapsministeren.
– Hvorfor oppfordrer du unge til å velge yrkesfag, når det per i dag ikke er nok relevante lærlingplasser til alle?
– Målet er jo ikke å få færre til å velge yrkesfag, men å skaffe flere lærlingplasser. Dette er også en jobb for fylkene. I noen bransjer har de problemer med å finne lærlinger, i andre leveres ikke nok lærlingplasser. Fylkene, som har ansvaret for å tilby fagopplæring, må derfor vurdere å legge ned klasser hvis de mener det ikke er lærlingplasser nok til elevene, sier han.
Røe Isaksen påpeker at regjeringen allerede har økt lærlingtilskudd og gitt pålegg om at offentlig etater forplikter å ta inn flere lærlinger.
Også NHO mener det er gjort mye for å sikre flere lærlingplasser.
– Det er lenge siden vi har sett et slikt omfang av tiltak samlet som nå. Like viktig som økt lærlingtilskudd er innføringen av lærlingklausuler ved offentlige anskaffelser. Videre ser vi at flere bransjer opererer med strengere kvalifikasjonskrav, noe som bidrar til flere faglærte i for eksempel byggebransjen, sier kompetansedirektør Are Turmo.
Ingen tradisjon
I en rapport fra mai i år ser forskere fra Fafo og Nifu fire yrkesfag opp mot arbeidslivet, 20 år etter reformen.
De fant at i to av programmene, Helse og oppvekst og Service og samferdsel, hadde man ingen tradisjon for fagopplæring. I Restaurant og matfag var lærlingordning nytt for størstedelen av næringsmiddelindustrien.
– Vi ser også en oppblomstring av bransjeskoler, for eksempel innen dagligvare. Hvis ikke servicenæringen etterspør fagbrev, må vi åpenbart gjøre noe. Vi ser at syv av ti som jobber innenfor restaurant og matfag er ufaglærte, sier Røe Isaksen.
Han vil, så lenge gjennomgangen pågår, ikke være mer konkret på hvilke yrkesfag som kan forsvinne eller dukke opp i fremtiden.
Resultatet av gjennomgangen vil være klart våren 2016.
Les hele avisen her.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.