Norges Bank har allerede begynt å skru igjen kranen. Renten er hevet to ganger siden den historisk lave bunnen på 1,25 prosent i sommer.
Isolert sett er det en god nyhet. Det betyr at det ikke har gått så ille med norsk økonomi som både ekspertene, myndighetene og sentralbanken selv fryktet.
Krise i industrien
Men med et kostnadsnivå som allerede er på sitt høyeste siden oljealderen begynte, er enda et rentehopp noe av det siste norsk næringsliv ønsker seg for øyeblikket.
Selv uten renteøkninger er det ventet at kostnadsnivået vil krype ytterligere oppover i tiden som kommer.
Og skulle Norges Bank, som en av svært få sentralbanker i verden, fortsette å skru opp renten, kan det gi ytterligere fart til en kronekurs som allerede er sterk mot flere sentrale valutaer. I så fall kan det forverre konkurranseevnen ytterligere for landets eksportrettede industri.
Jubel i de tusen hjem
Samtidig som det ropes om krise i norsk industri, er det nærmest jubelstemning i flertallet av norske hjem.
Lav ledighet og rekordlav rente har vært en effektiv miks for å få opp appetitten på boliger igjen. Husholdningenes formuer øker samtidig som kostnadene på å betjene boliglånet har falt dramatisk.
DN.no har spurt fire eksperter en rekke økonomiske spørsmål. Dagens spørsmål er hva som blir den største utfordringen for sentralbanksjef Svein Gjedrem i året som kommer?
- Hvor raskt skal renten normaliseres dersom renteøkningene ikke biter på boligmarkedet, mens andre deler av økonomien fortsatt er svak og inflasjonen blir godt under prismålet, svarer sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i First Securities.
- Jeg tror ikke spenningen først og fremst er mellom husholdningene og eksportsektoren via kronekursen, men mellom husholdningene og investeringene i bedriftene. Selvsagt kan også en rente som passer for husholdningene bli så høy at kronekursen stiger for mye. Men dagens kronekurs er til å leve med for norsk økonomi, samlet sett, mener First-økonomen.
- Heldigvis har Norges Bank gitt seg selv stor handlefrihet med tanke på inflasjonsmålet på kort sikt. Nå kan banken la inflasjonen avvike fra inflasjonsmålet en nokså lang tid, dersom det er ønskelig for unngå at det bygger seg opp ubalanser, for eksempel fordi valutakursen skjærer ut, eller gjeld og boligpriser stiger for raskt, mener Andreassen.
Lav, men ikke kriselav
First-økonomen mener vi fortsatt trenger en lav rente siden det fremdeles er mye ledig kapasitet i norsk økonomi.
- Arbeidsledigheten stiger samtidig som lønns- og prisveksten dempes, påpkere Andreassen.
- Men vi trenger ikke en kriselav rente, legger han til.
Han mener at verken den nåværende situasjonen eller utsiktene i økonomien tilsvarer en en så lav rente som vi har i dag.
- Vi ser at de lave rentene virker der de kan tenkes å virke. En sterk vekst i boligprisene er også et godt argument for å løfte rentene noe, sier Andreassen.
Han venter en oppgang i styringsrenten til 3,0 prosent innen utgangen av 2010. Det betyr fem renteøkninger i løpet av 2010. Og han understreker at det fort kan bli flere.
- Risikoen på oppsiden er minst like stor som på nedsiden, sier Andreassen.
Korte og lange hensyn
Sjeføkonom Steinar Juel i Nordea tror balansegangen mellom kortsiktige og langsiktige hensyn blir den største utfordringen for Gjedrem i 2010.
- Å avveie langsiktige hensyn som sterk gjeldsoppbygging hos husholdningene mot mer kortsiktige hensyn som kronekursen, inflasjonen og sysselsetting, når renten skal settes, sier Juel.
Han tror i likhet med Andreassen i First at det kommer en hel rekke rentehopp i løpet av 2010.
- Renten vil trolig heves 4 ganger og være på 2,75 prosent ved årets slutt, sier Juel.
Les også: - Fem faktorer som vil prege 2010
- Håper den besinner seg
Sjeføkonom Jan L. Andreassen i Terra håper Svein Gjedrem og de andre medlemmene i Norges Banks hovedstyre bestemmer seg for å ikke gjøre så mye med renten i året som kommer. Han tror økte forskjell mot rentene ute vil føre til en markert kronestyrkelse.
- Den største utfordringen blir å holde seg i ro. Vi har allerede en høy rentedifferanse mot utlandet. Våre handelspartnere vil neppe røre renten. Det bør heller ikke Norges Bank gjøre, sier Andreassen.
Han tror likevel at det kommer én renteøkning i løpet av året, slik at renten ved utgangen av 2010 er på 2,0 prosent.
- Jeg håper Norges Bank besinner seg og holder foliorenten uendret ut året. Øker vi renten alene må vi regne med at kronen stikker av gårde. Jeg satser på at de hever én gang til før en sterk kronekurs båndlegger rentene, sier Terra-økonomen.
To hopp
Sjeføkonom Øystein Dørum i DnB Nor Markets mener også at Norges Bank har lite rom for renteøkninger i 2010.
- Vi venter kun to hevinger i år. 0,25 prosentpoeng i mars og 0,25 prosentpoeng over sommeren, basert på at Fed og ECB ikke hever renten i 2010, sier Dørum.
Han mener Gjedrem må balansere mellom hensynet til husholdningene og kronekursen.
- Utviklingen i privat forbruk og boligmarkedet tilsier flere økninger, mens faren for at økt renteforskjell gir for sterk krone tilsier uendret rente, konstaterer DnB Nor-økonomen.
Les også:
Forsvarer Alan Greenspan
Dette kan ødelegge oppturen
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.