- Hva mente egentlig Draghi? Det som så langt har kommet frem er ikke spesielt håndgripelig, konstaterer analytikerne i Danske Markets i en oppdatering tirsdag.

ECB-sjef Mario Draghi har skapt enorme forventninger etter at han før helgen uttalte at han "vil gjøre alt for å redde euroen". I helgen sa anonyme kilder i ECB til Bloomberg News at Draghis plan blant annet skal dreie seg om å bruke eurosonens krisefond (EFSF/ESM) til å refinansiere enkeltmedlemmers statsgjeld i primærmarkedet, samtidig som ECB gjennom sitt eget program (SMP) forsterker effekten ved å gjøre støttekjøp i annenhåndsmarkedet.

- Diskusjonene om ESM og dets mulighet til å påvirke sekundær- og/eller primærmarkedet har jo pågått siden EU-toppmøtet for en måned siden. Og å håpe på den store kanonen virker nesten naivt, skriver Danske Markets-analytikerne.

BAKGRUNN: - Har fått gjennom en dramatisk endring

Tror ikke på pengetrykking
De mener at spekulasjoner om at hvert enkelt medlemslandslands sentralbanker skal kunne trykke penger, omtalt som kvantitative lettelser, for å kjøpe eget lands statsgjeld virker usannsynlig.

- Derimot kan ECB kanskje sette et tak på tiårsrentene på si fem til seks prosent. Å la de enkelte sentralbankene gjøre kvantitative lettelser høres uhyre aggressivt ut. Og er det engang mulig? Det innebærer i så fall en monetarisering av det enkelte lands statsgjeld, konstaterer analytikerne i Danske Markets.

Monetarisering betyr rett og slett at landet trykker penger for å betale gjelden. Resultatet er økt pengemengde og at verdien av pengene dermed faller. Faren er at en slik monetarisering kan skape hyperinflasjon.

Realitetene synker inn
Draghis tale førte umiddelbart til enorm lettelse i både aksje- og rentemarkedene. Draghi sa at ECB vil gjøre det som må til for å redde eurosamarbeidet og antydet samtidig at det var innenfor sentralbankens oppgaver å hindre at rentene på statsgjeld fra de mest utsatte nasjonene ikke ble altfor høye.

Rentene på spansk og italiensk statsgjeld falt markert tilbake, samtidig som børser over stort sett hele verden steg . De siste dagene har imidlertid markedene blitt mer avventende.

Tirsdag stiger rentene på italiensk statsgjeld, samtidig som rentene på gjeld fra antatt trygge betalere som Tsykland og USA faller tilbake. I USA falt børsene mandag kveld og i Europa er det blandet utvikling tirsdag.

- I markedet ser det ut til at Draghi-effekten er i ferd med å forsvinne, skriver makroanalytiker Ole André Kjennerud i morgenrapporten fra DNB Markets.

Den italienske staten klarte imidlertid å hente inn 5,5 milliarder euro i markedet tirsdag. Rentene på lånene, som var fordelt på tre, fem og ti års løpetider, ble dessuten lavere enn i tilsvarende auksjoner tidligere i sommer.

- Det kan dermed se ut som at Italia, et av landene hvor usikkerheten rundt gjelden er størst i eurosonen, har klart å utnytte bedringen i sentimentet etter forrige ukes tale av Mario Draghi, skriver Kjennerud.

LES OGSÅ:(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.