Fra bunnen i november 2008 til desember i fjor steg boligprisene 13,5 prosent, etter en liten nedgang i julemåneden. Og alt er duket for fortsatt oppgang, ifølge økonomene:
- Vi får vel den sedvanlige prisveksten på 3-5 prosent i januar i forhold til desember, tror sjeføkonom Kjell Senneset i Prognosesenteret.
Prisene i januar i fjor steg nesten fem prosent til tross for et svakt boligmarked, og man skulle kanskje tro at stigningen blir enda sterkere i år nå som boligmarkedet er så mye bedre.
Men slik blir det nødvendigvis ikke:
- Det var trolig spesielle forhold som førte til den kraftige stigningen i fjor. Jeg har hørt ”teorier” om at mange investorer solgte verdipapirer, særlig aksjer, i slutten av 2008 og investerte disse midlene i boligmarkedet – som de regnet med ville gi bedre avkastning enn aksjemarkedet på mellomlang og lang sikt. Dermed fikk etterspørselen et ekstraordinært løft i januar 2009 - hvis denne forkl#229en er riktig, sier Senneset, som viser til at bankfolk har opplyst om dette.
- En slik ekstraordinær greie er det neppe i januar i år. Men jeg ser ikke bort fra at veksten i januar kan bli opp mot seks prosent, men tror den mest sannsynlig havner på rundt fire prosent, sier Senneset.
- Flater ut
- Vi venter en prisvekst på 0,6 prosent fra desember til januar, justert for sesongmessige variasjoner, og en ujustert vekst på 4,8 prosent, sier seniorøkonom Kyrre Aamdal i DnB Nor Markets.
Det er noe lavere prisvekst enn i andre halvår i fjor.
- Anslaget er basert på videreføring av trenden i prisene i tillegg til at vi tror effekten av lave renter etter hvert dempes. For øvrig stiger boligprisene normalt kraftig i januar hvert år, sier Aamdal.
DN.no/kalkulator:
Så mye kan du låne
Så mye dyrere blir lånet
I morgen klokken 11 legger meglerbransjen frem den landsomfattende prisstatistikken for bruktboliger. Se fyldig dekning av januartallene først på DN.no!
Han venter at boligprisene fortsatt vil stige gjennom første halvår, men at veksten dempes. Hovedgrunnen til avtakende vekst mener han er at virkningene av lave renter på prisene etter hvert tømmes ut og at økt arbeidsledighet og lavere inntektsvekst gradvis tynger prisbildet.
Inn i 2011 kan vi få fall i boligprisene, men vi venter ingen markert nedgang, sier Aamdal.
Etter prisfallet fra juni 2007 til november 2008 har prisveksten vært høy. Men omsetningen i januar i fjor var moderat og mange boliger trukket fra markedet.
- Det er grunn til å tro at prisoppgangen da ikke helt reflekterte stemningen i markedene. Det generelle bildet var i større grad preget av høye renter og mørke utsikter. Nå er det makroøkonomiske bildet langt bedre og rentene lave. Det gjenspeiles i tillitsindeksene som har trukket opp. Det tilsier også økt aktivitet og betalingsvilje i boligmarkedet, noe som passer bra med den prisoppgangen vi har sett gjennom fjoråret. Nå har prisene imidlertid kommet opp på et høyt nivå, og vi tror altså prisene etter hvert vil flate ut, sier Aamdal.
- Bekymret for arbeidsmarkedene
Sjeføkonom Jan L. Andreassen i Terra Gruppen tror prisene skal opp tre prosent fra desemeber i fjor til januar i år, og at det som helhet ligger an til en vekst i gjennomsnittsprisene på 8,4 prosent i 2010.
- Pluss tre prosent høres voldsomt ut, men desembertallene bikket ned med 1,5 prosent da mye rusk og rask ble omsatt mot slutten av året, sier Andreassen.
Han har ingen tro på store renteendringer i år eller årene fremover. Derimot er han veldig bekymret for arbeidsmarkedene.
- Norske arbeidstagere står foran en ganske hard tilpasning til virkeligheten. Lav lønnsvekst, nedskjæringer i sykelønnsordninger og innstramninger i trygdeordningene står foran oss. Offentlig sysselsetting vil vokse langt mindre fremover enn vi har sett det siste året. Arbeidsledigheten vil stige i mange år fremover, sier Andreassen.
Og dermed vil det svake arbeidsmarked bremse boligprisveksten mot slutten av året og neste år, tror han.
- I mangel av en statlig boligpolitikk får vi nesten garantert boligmangel i Hordaland, Rogaland, Oslo og Akershus om noen år. Akkurat slik vi stelte oss mot slutten av 1990-tallet. Mitt råd er å kjøpe en bolig du skal bo i de neste ti år. Da blir du ikke revet med av svingninger i psykologien. Hyppige kjøp og salg koster mye penger, sier Andreassen.
Les også:
- Bygges for få luksusleiligheter
Null tro på rentehopp
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.