I Norges største meglerhall, hos DNB Markets i Bjørvika, har nesten 300 finansfolk nettopp flyttet inn.

Alle nøkkelfunksjonene i meglerhuset, fra obligasjonsmeglere til aksjeanalytikere, sitter tett i tett i det enorme rommet. Ertzeid peker:

- Der sitter aksjemeglerne. Det stopper på de to første bordene.

Det er ingen hemmelighet at det er lenge siden aksjemeglerne var de viktigste i meglerrommet. Rollen er tatt over av dem som handler i norske kroner og renter. Hos DNB står disse for brorparten av dagomsetningen i meglerhallen på 200-300 milliarder kroner dagen.

Ottar Ertzeid sier at han godt har merket den fallende interessen for å putte penger i aksjemarkedet.

- Fallet skyldes både det strukturelle og markedssyklusen, sier han.

Går mot markedsaktørenes interesser
Det strukturelle er de nye mifid-reglene som åpnet opp for konkurranse i børsmarkedene, som har ført til en svært fragmentert handel og stor andel høyfrekvenshandel. Det har gjort det ekstremt utfordrende for store markedsaktører å gjøre handler uten å flytte kursene.

Les mer her: Skjuler 500 aksjemilliarder i mørket

- Denne utviklingen har egentlig gått helt mot interessene til de som faktisk er reelle markedsaktører. De er redde for å bli misbrukt, sier han.

Det som er positivt for DNB Markets, og andre større meglerhus, er at menneske-elementet i aksjehandel igjen har blitt viktig.

- Man finner en megler man stoler på, som ikke lekker informasjon til maskinhandlerne. Kursflyttingen har blitt den største kostnaden, så kan man hjelpe kunden med å flytte poster uten å flytte kursen har man gjort en viktig jobb. Man kan si at det har vært en renessanse for aksjemeglerne, sier han.

Les mer om dette her: Oljefondet handler i det skjulte: - Vi må kunne skjule fotavtrykket

Irreversibelt
- Vil aksjemarkedet noensinne komme tilbake slik det var?

- Markedsfragmenteringen er irreversibel. Men vi tror at aksjemarkedene syklisk vil komme tilbake på et eller annet tidspunkt. Aksjer vil komme tilbake, sier han.

Én av grunnene til at Ertzeid tror på comeback for aksjer er at privatpersoner fra og med neste år selv kan få lov til å velge avkastningsprofil på sin pensjon.

Nordmenn sitter i dag på over 800.000 fripoliser verdt 148 milliarder kroner - i snitt 185.000 kroner per fripolise. Frem til i dag har disse fripolisene vært forvaltet av livselsekapene selv - med en såkalt garantirente.

Fra og med neste år kan man velge mellom å beholde garantirenten, eller selv ta over risikoen for forvaltningen. De som velger fripoliser med investeringsvalg, vil på ene siden få mulighet til avkastning høyere enn garantirenten - men på den annen side risikere dårligere avkastning om markedene skulle utvikle seg dårlig.

Les mer om dette her: - En kjempemulighet! - Nei, det er en felle!

- Nå kan man selv velge hvor man putter pengene. I tillegg gir aksjer en god inflasjonsbeskyttelse. Jeg tror at vi nå er nær den sykliske bunnen, sier han.

- Da ville jeg vært investor
- Så 2013 blir et godt år for aksjer?

- Det vet jeg ikke, hvis jeg hadde visst det hadde jeg nok heller vært investor. Som Warren Buffett.

- Du gjør det jo ganske godt her også?

Vis alle stillinger

- He he, joda.

I dette rommet skifter 200-300 milliarder kroner hender hver dag

Les også: I dette rommet skifter 200-300 milliarder kroner hender hver dag

ABG SUNDAL COLLIER: - Aksjemeglerne er ikke en døende rase (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.