- Det har vært mye snakk om en gryende valutakrig, skriver porteføljeforvalter Torgeir Høien i Skagenfondenes ferske markedsrapport.
Siden september har temaet fått bred oppmerksomhet både i markedene og media. Investorene fikk igjen den velkjent følelsen av nervøsitet, og frykten for en fullt utsprunget handelskrig som ytterste konsekvens har vært analysert og snakket om i hele verden.
Men har vi egentlig så mye å frykte?
- Ofte fremstilles dette som et nullsumspill, hvor det ene landets gevinst er andre lands tap. Slik trenger det ikke være, mener Høien.
Mer alvor i krigen
I sentrum av valutakrigen finner vi stormaktene USA og Kina. Landene har i flere år allerede kranglet om valutakursen, men krigen har fått mer alvor nå som arbeidsledigheten i USA har kommet opp i ti prosent.
- Mange av de store økonomiene sliter med stor ledighet, samtidig som rentene er kuttet til nær null. Flere har prøvd seg med ekspansiv finanspolitikk, og noen med såkalt kvantitativ lettelse for å stimulere økonomien, uten særlig suksess, skriver Høien.
Han peker på at sentralbankene har en mer effektiv mulighet til å få hjulene til å gå fortere, gjennom å overbevise folk om at etter en periode hvor inflasjonen har ligget under målsettingen, må det tillates en periode hvor inflasjonen ligger over målet.
- Da vil normalt valutaen svekkes, samtidig som importen stimuleres på grunn av økte investeringer, høyere konsum og at flere kommer i jobb. Det trenger altså ikke å bli noen økning av nettoeksporten, selv om valutaen synker, mener Høien.
Forventningene er nøkkelen
Forkl#229en er noe teoretisk, men greier man å huske at nøkkelen i forkl#229en ligger i forventingene bør man kunne greie å henge med.
Først tenker man at renten er null over alt, og at den forventes å være det de neste fem årene. I tillegg tror man at alle land forventer at prisveksten, altså inflasjonen, er på én prosent i året.
Dersom renten den samme i alle land, og prisveksten også er det, betyr det at valutakursene holder seg der de er.
Men dersom sentralbanken i et land greier å overbevise befolkningen om at prisene skal stige med tre prosent i året de neste frem årene, betyr det at prisene i dette landet har steget ti prosent mer enn ellers i verden.
Det vil slå ut i valutakursen, som faller med rundt ti prosent. Det vil føre til mindre import og økt eksport.
Doktorens anbefaling
Men det er ikke alt.
Ikke glem at rentene i hele perioden har vært på null. Med høyere forventinger til prisveksten, faller realrenten.
- Og lavere realrente er akkurat hva doktoren forskriver en økonomi i en lavkonjunktur. Det hemmer nemlig sp#229en og stimulerer investeringene, noe som så drar opp produksjon og sysselsetting, skriver Høien.
Oppgangskonjunkturen vil typisk også føre til økt import, som kommer handelspartnerne til gode.
- Dermed motvirkes den direkte negative effekten på andre lands handelsbalanse av at valutaen svekkes.
Alle kan ikke devaluere
Men hva hvis alle landene bare fokuserer på den umiddelbare negative effekten, og devaluerer?
- Vel, som det er skrevet tusen ganger i finanspressen de siste ukene, kan ikke alle land devaluere sine valutaer samtidig, skriver Høien.
Er man så tilbake til utgangspunktet?
Slettes ikke.
Man må huske at befolkningen må ha økt sine forventinger til hvor høye prisene skal være i fremtiden, for at den skal bli varig.
- Da får man lavere realrenter også her – noe som stimulerer produksjon, sysselsetting, og importen fra omverden, skriver Høien.
Ingen valutaeffekt, men produksjonseffekt!
Så hvis alle virkelig prøver å svekke egen valuta, klarer ingen det. Men alle klarer å øke innenlandsk produksjon og sysselsetting, for over alt forventer nå markedene et høyere prisnivå frem i tid.
Og med økt global vekst blir det også økt internasjonal handel, uten at det trenger å slå ut i noen sin disfavør med hensyn til handelsbalansen.
- Nå er imidlertid ikke verden fullt så enkel som jeg har beskrevet. Det er først og fremst de utviklede økonomiene som trenger lavere realrente. I mange fremvoksende markeder er det god vekst, med tendenser til litt høyere inflasjon enn ønsket, skriver Høien.
Bare vinnere
Han peker på at noen land, som Kina og India, nå setter opp rentene og neppe ønsker å svekke sin valuta.
- Men det er lite trolig at de taper på at dollaren, euroen og yenen svekker seg. Snarere tvert imot. Hvis produksjon og inntekt øker kraftig i de utviklede økonomiene, betyr det langt høyere etterspørsel etter varer og tjenester fremstilt i vekstmarkedene.
Høien mener det er viktig å ikke forveksle valutakrig med handelskrig.
- Handelskrig gir bare tapere, med unntak av noen særinteresser. Valutakrig kan faktisk ende med bare vinnere, bortsett fra noen valutaspekulanter som trår feil, skriver han.
Les også: APEC vil ha frihandel i halve verden
Kina: - USA skader verdensøkonomien
Valutakrigen kan eskalere (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.