Kollaps eller ikke for euroen. Nord mot sør. Tyskland mot resten, og mangelen på politisk lederskap. Motsetningene mellom de store eurolandene har aldri vært større og aldri har eurosonen vært i en dypere krise, skriver Dagens Næringsliv.

- Jeg er pessimist. Alt som kunne gjøres galt er gjort galt de siste månedene, sier den italienske professoren og økonomen Francesco Saraceno til DN og rister på hodet. Saraceno var tidligere spesialrådgiver for den italienske regjeringen, men ble lei da Silvio Berlusconi kom til makten.

Saraceno mener årsaken til krisen er globale ubalanser.

- Det er ikke et gresk problem, men et gresk og tysk problem. Det er ikke et amerikansk problem, men et amerikansk og kinesisk problem. Du kan ikke be grekerne om å ikke bruke så mye mindre penger hvis du ikke selv bruker mer. Hvis ikke blir det en global resesjon, noe jeg tror selv ikke tyskerne vil ha, sier italienske Saraceno, som ikke blir beroliget av den senere tids utvikling, sier han til DN.

Ubalansene
- Det viktigste med denne krisen er at vi må fullstendig endre måten eurosonen fungerer på. Det grunnleggende problemet er, som kritikerne helt fra starten av har påpekt, at du har en felles pengepolitikk men forskjellige nasjonale budsjetter uten noe som helst overordnet koordinering, sier sjeføkonom Olivier Gasnier i franske Societe Generale til DN.

Den felles pengepolitikken har, ifølge franske Gasnier, ført til krisen som nå rammer land som Spania.

- En av hovedårsakene til denne krisen er det faktum at realrenten var ekstremt lav for en lang periode det siste tiåret. Den var for lav for land som Spania, Portugal og Hellas. I seks år var den faktisk negativ for Spania. Samtidig må du huske på at de spanske budsjettene viste overskudd. I en slik situasjon er det svært vanskelig å bekjempe for store utlån og utlån til investeringer som ikke ga tilfredsstillende avkastning. Men alle vet at en av årsakene til den lave renten i eurosonen var at Tyskland var nær deflasjon. Du kan ikke vente at Spania, Portugal og Hellas skal være istand til å redusere sitt handelsunderskudd om Tyskland samtidig har et veldig stort handelsoverskudd. Det er umulig,, sier Gasnier.

- Har ikke vært produktive nok
Seniorøkonom Rainer Guntermann i tyske Commerzbank er ikke enig med Saraceno og Gasnier, og sier de ignorerer at vi lever i en globalisert verden.

Heller ikke den spanske sjeføkonomen Jordi Gual i storbanken La Caixa er enig i kritikken mot Tyskland fra sin franske og italienske kollega.

- Du vil kanskje bli overrasket av å høre dette fra en som kommer fra ett av de sørlige landene. Men jeg tror ikke vi skal skylde på Tyskland for vår høye gjeldsgrad eller for våre handelsunderskudd. Det vi skal gjøre er å kopiere Tyskland og styre oss slik tyskerne gjør. Hvorfor har vi ett problem. Det er fordi vi ikke har vært produktive nok de siste årene. Våre lønninger har vokst mer enn vår produktivitet og også for mye i nominelle terner, sier Gual til DN.

- Europa er dømt til irrelevans
Ingen av de fire tror imidlertid at eurosamarbeidet vil oppløses.

- Jeg vil ikke si aldri. Risikoen for en oppløsning på grunn av for store forskjeller er tilstede. Men den politiske kostnaden vil være så høy at alt vil bli gjort for å unngå det. De ignorerer at vi lever i en globalisert verden, sier italienske Saraceno, og får støtte av franske Gasnier.

- Alle ønsker å bevare den monetære unionen samtidig som alle anerkjenner det faktum at hvis du setter den monetære unionen i fare, kan hele den europeiske konstruksjonen være i fare, sier Gasnier.

- Vi går i retning av en bipolar verden. Vi vil ha USA på den ene siden og Kina på den andre. Europa er dømt til irrelevans. Det er helt vanvittig. Vi er den nest største økonomien i verden om en ser på eurosonen, og den største om en tar med hele EU. Men vi har ikke perspektiver for vekst, og vi betyr ingenting politisk, slår italienske Saraceno fast.

Les hele intervjuet med de fire økonomene i Dagens Næringsliv i dag.

Les også: - Tyskland kan gi xenofobi

-Dramatiske kutt - eller økonomisk ruin

- Ti år med hardt arbeid (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.