Statoils funn om mulig kreftfare ved aminteknologi i renseanlegg er forskning som også andre aktører enn Statoil må ta hensyn til, mener Statoils egne eksperter.
- Disse resultatene fra forskning på utslipp av aminer til luft er en erkjennelse for teknologiutviklingen globalt. Det er noe Statoil har brakt på banen gjennom disse undersøkelsene, sier Eli Aamot, direktør for forskning og utvikling i avdeling Ny energi i Statoil.
Men Klima og forurensningsdirektoratet (Klif) kommer til en annen konklusjon enn Statoil (ekstern lenke), og miljøbevegelsen mener Statoil trenerer rensing på det allerede igangsatte gasskraftverket.
Les mer: Solheim: Kan ikke ta sjansen
- Er det andre aktører som setter planlagte anlegg på vent?
- Det vet vi ikke. Men det finnes ingen slike anlegg i drift i dag, sa Aamot på pressekonferansen Statoil innkalte til, og det bekreftes av Øistein Johannessen, kommunikasjonsdirektør i Statoil.
Flere om forskningen
- Hvis samme type føre-var-prinsipp skal være førende for all Statoils virksomhet, kan det bli dyrt for dem, sier Einar Håndlykken i miljøbevegelsen Zero som mener Statoil bruker kreftfaren som en unnskyldning til å utsette den rådyre rensingen.
Bellona kaller den politiske håndteringen av hele månelandingen for en katastrofe.
Men det er ikke slik at Statoil tar standpunktet om kreftfare alene, fremhever selskapet i dag. Selskapene Vattenfall og Masdar og Climit-prosjektet til Gassnova er med og betaler den forskningen som er startet opp, og kommer til å ta den til etterretning, mener Statoil.
Det er anerkjente forskningsinstitusjoner som står bak forskningen, understreker Statoil - og resultatene av forskningen er åpne for alle.
Den nyoppdagede kreftfaren oppstår når den rensede eksosen fra kraftverket sendes ut i friluft. Rester av kjemikaliene som er brukt i rensingen, aminer, reagerer med luften og danner et kreftfarlig stoff.
- Miljøbevegelsen sier at det allerede finnes en teknologi for å rense ut aminene fra røyken, Klif skriver at det jobbes med og Aker Clean Carbon opplyser på sin hjemmeside at de begynte dette arbeidet i 2009. Stemmer det?
- Vi har ikke sett dokumentasjon på det uansett hva miljøbevegelsen hevder. Hvis noen har løst det så er det kjempebra, da vil vi se det, sier Øistein Johannessen.
Aker Clean Carbon skal teste sin teknologi i testsenteret på Mongstad, men dette er ikke det samme som fullskalaanlegget, og det er ingen nødvendig sammenheng mellom konkurransen om å drive fullskalaanlegget og aktørene som bruker testsenteret, understreker Statoil.
- Vi skal løse dette
Både kommunikasjonsdirektør Johannessen og teknologidirektør Aamot i Statoil mener imidlertid at aminproblemet trolig løses:
- Jeg er sikker på at dette er noe vi løser. Jeg er en teknologinerd og en teknologioptimist. Men som ansvarlig utbygger er det vårt ansvar å håndtere usikkerheten rundt kreftfaren, sier Eli Aamot.
Hun avviser at det har tatt så lang tid.
- Første leveranse vi skulle gjøre var å levere en masterplan for prosjektet. Den var noen måneder forsinket, men ikke mer. Det var i begynnelsen av 2009, sier hun.
Deretter er forskning satt i gang og resultatene tikker nå inn.
Les også:
Regjeringen åpner for CO2-rensing andre steder
<b>- Bør ikke utsette Mongstad</b>
Les Klima- og forurensningsdirektoratets vurdering her(ekstern lenke).(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.