Finanskrisens innstramminger har for mange ført til at flere arbeidsoppgaver må løses med færre ressurser. Men du kan mestre et økende tidspress uten at stress blir en konsekvens, forklarer Erik Næss, psykolog og nordisk konsulentleder i Right Management.
- Du kan jobbe i 18 timer i strekk og ha det godt med deg selv - så lenge du har kontroll. Men hvis du mister kontrollen over arbeidsoppgavene, blir det verre. Du tenker kanskje at hvis du bare står på litt hardere, kommer du ajour, men da prøver du å få kontroll over ting du ikke har kontroll på og blir stresset. Press er sunt, men stress er ikke sunt. Stress kan være skadelig både for kropp og sjel, sa Næss på et frokostmøte i regi av Manpower-bedriften Right Management på Hotel Continental i Oslo igår.
- Arbeidsnarkomani er ikke likestilt med å jobbe mye. Det innebærer langt mer: Mange jobber ekstremt mye uten å falle i denne kategorien, det handler mer om å ta kontroll over situasjonen og ikke la jobben ta overhånd, sa klinisk psykologspesialist Cecilie Schou Andreassen til DN.no igår.
Les mer: - Sjefen kan skape kultur for arbeidsnarkomani
Handler om å ha kontroll
Og Erik Næss er helt enig i at forskjellen mellom jobbengasjement og arbeidsnarkomani går på om man har kontroll eller ikke.
For et visst press bør det være på en arbeidsplass, mener han:
- Hvis ikke, hadde vi kjedet oss. Vi er helt avhengige av å yte, lære og bli utfordret - ellers blir det som å legge hjernen i gips. Spørsmålet er hvordan vi håndterer presset, sier psykologen.
- For mange oppgaver og for få ressurser, redusert selvfølelse og mangel på støtte kan føre til mangel på opplevd mestring. Og mangel på opplevd mestring skaper stress. Dette er tett koblet til ledelse. Hvis sjefen gir bedre støtte emosjonelt og faglig, og skaper bedre struktur - da er mye gjort, utdyper Erik Næss.
- Ikke glem å slappe av
Av og til må man slappe av, understreker han.
- Stå gjerne på for fullt, men husk at du er nødt til å komme ned på hvilenivå innimellom. Hvis du ikke klarer å besøke ditt egentlige hvilenivå, ender det opp med at hvilenivået ditt forhøyes, og det skapes stress. Men mange klarer dessverre aldri å slappe helt av, sier Næss.
Fjerne, utilgjengelige, maktorienterte og vilkårlige ledere har ofte frustrasjon blant sine ansatte, har han erfart.
- Men ledere kan dekke flere behov: De kan gi faglig assistanse, mental støtte, gi info og tilbakemeldinger. Mer skal ikke til før frustrasjonen avtar, sier han.
Psykologen peker på tre tilnærminger til stresskontroll:
* Bygge opp motstandskraften (for eksempel ved å trene).
* Ta kontroll med for eksempel tidsstyring i omgivelsene.
* Ta kontroll med egen opplevelse av situasjonen.
Og så er det noen ting du for all del ikke må gjøre, ifølge Erik Næss:
- Ikke begynn å løpe! Da har du signalisert at du ikke har kontroll. Gå rolig gjennom kaoset. Det er det eneste som hjelper, uansett hvor galt det er. Bryt stress-sirkler, og ikke ta med stresset til nye situasjoner.
Les også: Nedbemanning øker risiko for uførepensjon
<b>- 8 til 4-jobben er &quot;ut&quot;!</b>
<b>Her får du lettest jobb i 2011</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.