Så langt i år er det blitt utstedt mer selskapslån i obligasjonsmarkedet enn i hele fjoråret tilsammen. Men i stedet for å true bankenes tradisjonelle utlånsvirksomhet, har dette blitt en viktig kilde til nye inntekter og til å fjerne risiko fra bankenes balanse.
Nyutnevnt toppsjef for Nordea Markets, Thorodd Bakken, mener at bankene er blitt styrket som meglerhus gjennom at prisen på kapital har økt og finansiering har blitt vanskeligere å finne.
Strømmen av selskaper som søker alternativ finansiering i kredittmarkedet må derfor være forberedt på å bli låst til banken. Dette vil fortsette å øke bankenes andel av meglermarkedet, mener Bakken.
- Vi mener bankmodellen vil være den sterkeste fremover, sier Bakken til DN.no.
Binder kundene
Mens knapphet på finansiering har skjerpet kampen om kundene, forsterkes posisjonen til bankenes meglerhus, som kan stille en langt større balanse som sikkerhet i kredittmarkedet enn sine frittstående konkurrenter.
Dette gjør også at bankene kan stille langt strengere betingelser overfor kundene enn de har vært vant med.
Mens bankene tidligere måtte løpe etter kundene for å tilrettelegge en emisjon eller et obligasjonslån, er situasjonen nå snudd på hodet.
I dag må gjerne selskaper som ønsker det, forplikte seg også til fremtidige egenkapital- og gjeldstransaksjoner dersom bankene skal tilrettelegge et enkeltstående obligasjonslån for dem, ifølge Nordea-toppen.
- Hvorfor har ikke dette blitt gjort før?
- Det er litt tjenesteforsømmelse av bankene at det ikke har skjedd før, innrømmer Bakken.
- Ingen god langsiktig strategi
Corporate-sjef Arild Engh i et av landets tradisjonelt mest lønnsomme meglerhus, ABG Sundal Collier, tror ikke det er like lurt å stille slike krav til kundene.
- Vi tror heller ikke at å bli presset til å kjøpe tjenester fra én leverandør er noe klienten setter pris på. En uavhengig beslutningstaker ønsker å kjøpe enkeltstående tjenester der hvor de finner best leveranse og kvalitet, sier Engh til DN.no.
Han har ikke merket at bankene har blitt mer aggressive i markedet, men registrerer at bankene gjør mer på obligasjonssiden og av fortrinnsrettsemisjoner.
- Konkurransen i markedet har vært hard lenge.
Samtidig mener ABG Sundal Collier-toppen at bankene har vært store og sterke lenge, og nå bruker musklene ettersom kreditter er tungt tilgjengelige.
- Den tvangen fungerer nok over en del av syklusen, men når kreditten blir mer tilgjengelig så normaliserer det seg. Jeg tror uansett ikke det er noen god langsiktig strategi, sier Engh.
Venter obligasjonsrushet å fortsette
Urolige aksjemarkeder og urolige banker har gjort at stadig flere selskaper har måttet søke til obligasjonsmarkedet for finansiering. Veksten så langt i år langt har allerede passert fjorårets totalnivå på 32 milliarder kroner.
Som tidligere leder av SEBs rente- og valutabord, og nå Nordeas, har Bakken sittet tett på utviklingen.
- Det kommer til å fortsette, som en direkte konsekvens av at bankene er forsiktige med å bruke balansen til utlån, sier han.
Den eksplosive veksten skjer samtidig som at hele meglerbransjen gjennomgår store strukturelle endringer der investorfraværet og robotisert handel nærmest har utradert tradisjonell megling. Selv vil ikke Nordea-toppen overdrive betydningen av omveltningen for aksjebordets fremtid.
- Det vil alltid være behov for aksjeemisjoner og rådgivning i forbindelse med fusjoner og oppkjøp, sier han.
Tøffere for frittstående hus
Bakken tror likevel veien videre vil være tøff for meglerhus som ikke har en bank i ryggen.
Samtidig mener Nordea-toppen at det alltid vil være rom for nisjeaktører, virksomheten som driver finansiell selskapsrådgivning innen egne segmenter, som eksempelvis olje eller eiendom. Han er imidlertid tydelig på at levevilkårene for frittstående meglerhus har blitt vanskeligere.
- Det betyr også at disse ikke kan forvente å få en like stor andel av kaken som før, sier Bakken.
Tror negativ trend vil vare
Engh i ABG Sundal Collier bekrefter også at den svake trenden man så i fjor, bare har fortsatt gjennom året.
- Vi innstiller oss på at trenden vi er inne i nå vil vare, sier han.
Lavere lønnsomhet og lavere aktivitet i hele industrien, spesielt for tradisjonell aksjemegling, har fjernet 700 årsverk fra meglerbransjen det siste året. Engh venter ytterligere avskalling i bransjen.
- De nye markedsforutsetningene setter krav til helt spesifikk konkurransekraft både for de bankeide og frittstående meglerhusene, sier han.
Les også:
- Hent penger når det gjelder
Ser lavere aktivitet i obligasjonsmarkedet
Meglerhusene tjener penger igjen
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.