Med få dagers mellomrom er det meldt om nye oljefunn i Barentshavet. Aldri før har det blitt funnet olje såpass langt nord på sokkelen.
Barentshavet bygger en region, en landsdel. Nordsjøen bygget landet Røren
Tross i at flere tester gjenstår har også Statoil, som partner i ett av feltene, omtalt funnene som en ny oljeprovins.
Les også: Her er Norges nye oljeprovins
- Glem det
Oljeanalytiker Lars-Henrik Røren i SEB mener funnene er et godt utgangspunkt for å finne olje, men heller noe kaldt vann i årene på de største optimistene.
Potensialet for oljeproduksjon i Barentshavet "om man tar i litt" er på 500.000 fat per dag, ti år frem i tid, mener han. Nordsjøen på topp produserte vel 2,5 millioner fat olje for 20-25 år siden.
- Bare glem det, Barentshavet kan aldri bli et nytt Nordsjøen. Barentshavet bygger en region, en landsdel. Nordsjøen bygget landet, sier han til DN.no.
Nye funn
Fredag meldte det østerrikske oljeselskapet OMV om funn i brønnen Whisting Central i Hoop-området, der Statoil er blant partnerne. Funnet er lokalisert 170 kilometer nordøst for Statoils Johan Castberg-funn, og statsoljeselskapet skal også i gang med to brønner i samme område i 2014 (Apollo/Atlantis, se tabell).
company:stl
Tirsdag meldte oljeselskapet Lundin og partnerne Det norske og Noreco, om et funn på Gohta-feltet i Barentshavet, 35 kilometer nordvest for Snøhvit. Potensialet for Gohta var før boring anslått til mellom 75 og 226 millioner fat oljeekvivalenter, mens for Whisting Central anslår operatøren et potensial på inntil 200-500 millioner fat.
Vet lite
Funnene må imidlertid testes, og tross sterk børsoppgang for partnere i lisensene, som Noreco, er det milevis frem og høy grad av usikkerhet.
Ikke bare er funnene gjort i et høytkostområde på global basis og i arktiske farvann, vi vet heller ingenting om funn som Gohta er drivverdig, påpeker Røren. Han anser Whisting som mer spennende, men understreker at kun én brønn er satt.
- Man må finne ut om olje på Gohta i det hele tatt er flyttbar, resten blir bare spekulasjon og det er ordentlig mye økonomtulleprat rundt dette, sier han og peker på at det ikke er fremkommet noe om volumer og produksjonsrater i Gohta-brønne fra de involverte selskapene.
Ble forlatt
Realiteten er at man ikke vet noe om porøsiteten og gjennomtrengbarheten i fjellformasjonene der oljen er påvist, ifølge ham.
Det han imidlertid vet, er at i 1985 og i 1989 ble det boret to nærliggende brønner til Gohta av operatøren Norsk Shell. Det ble påvist olje i større eller mindre grad i begge brønnene, men de oljeførende formasjonene ble dengang omtalt som å være lite porøse og svært lite permatible.
- Både lisensen og brønnene ble forlatt av lisenspartnerne på 90-tallet i sterk forvissning om at olje i disse formasjonene var lite egnet for produksjon. La oss håpe at det er langt bedre produserbar olje i denne brønnen, men å snakke om veldig gode odds vil være direkte profesjonelt uvørent, sier analytikeren.
Store krav
Røren påpeker også at oljeutvinning i Barentshavet stiller høye krav til infrastruktur og at det over tid må bygges en støtte- industri rundt.
Les også på DN.no: Dette er nøkkelen til Barentshavet
Forhold som harde farvann og potensiell drivis gjør hele bildet mer komplekst og stiller store krav til operatører, partnere, utbyggere og myndigheter.
Det har følgelig også satt økonomien i feltutvikling og kostnadene per fat på agendaen, ifølge SEB-analytikeren. Han minner om at det er en grunn til at produksjons- og transportinfrastrukturen for Snøhvit (gass) ligger på havbunnen.
Dyrest i verden
Tross i at Johan Castberg-feltet ikke ligger veldig dypt i dagens offshore-verden, er kostnadsivået opp mot prosjekter på langt større havdyp rundt om i verden.
Derfor stilles det spørsmålstegn rundt konseptløsning og økonomi fra operatøren Statoil sin side, påpeker Røren.
- Til å være på 340 meters dyp så tror jeg dette må være den dyreste offshore-oljen i verden, den vi driver med akkurat nå i Barentshavet. Det gjør det naturlig å stille spørsmålstegn ved all entusiasmen som råder bare man gjør et funn av olje, uten at man overhodet vet noe om reservoir-egenskapene. Olje er det jo mer enn nok av i verden. Det er den tekniske og økonomiske tilgangen som er interessant og her kommer ikke akkurat Barentshav-oljen spesielt høyt på listen slik det er nå, sier Røren.
Håper på rørledning
Statoil har tidligere utsatt utviklingen av Johan Castberg-prosjektet i Barentshavet delvis på grunn av en antatt merkostnad på over 30 milliarder kroner. Røren vil ikke kommentere anslaget, men mener det spøker for betydelig produksjon i dette tiåret.
Les også: Statoil vil utsette Johan Castberg-prosjektet og Castberg-feltet 30 milliarder dyrere enn antatt
Håpet til flere av de omkringliggende aktørene er at prosjektet blir realisert, og at disse kan knytte seg på en planlagt rørledning til land.
Men kompleksiteten i å knytte seg til, 65 kilometer unna i tilfellet Gohta, på store dyp og under komplekse forhold for å pumpe olje i rør, undervurderes, mener Røren. Han tror at Castberg vil bli bygget ut men ikke endelig besluttet og godkjent før om 1-1,5 år.
- Vi kommer ikke til å se noe som helst olje fra funnene på denne siden av 2020. Gohta, hvis drivverdig, kan komme før 2020 hvis man kan hekte seg på Castberg i en teknisk gjennomførbar løsning, men jeg tror det ikke, sier oljeanalytikeren.
Barentsboringer
Les også:
Dette er nøkkelen til Barentshavet
- Som knappenålsstikk i et persisk teppe
Her er Pareto-analytikerens beste aksjetips
<b>Statoil: - All vår vekst er lønnsom</b>
Nytt oljefunn i Norskehavet
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.