Etter mer enn 12 timers forhandlinger ble finansministrene i eurosonen i natt enige om den endelige avtalen som sikrer Hellas tilgang på nye 130 milliarder euro i kriselån.
Men selv om landet nå er sikret mer krisekapital, tviler ekspertene på at avtalen er den endelige redningen for den gjeldstyngede greske økonomien.
- Det betyr ikke at siste ord er sagt i den greske tragedien, skriver seniorøkonom Kari Due-Andresen i morgenrapporten fra Handelsbanken Capital Markets tirsdag
- Vi mener at grekernes gjeld ikke er bærekraftig, selv etter denne avtalen, skriver seniorøkonom Kjersti Haugland i morgenrapporten fra DNB Markets.
Omfattende avtale
Nattens forhandlinger endte med en avtale som inneholder disse hovedtrekkene:
* Hellas får låne 130 milliarder euro av EU og IMF. Pengene settes på en sperret konto og skal brukes til å betale gjeld som forfaller.
* Det er fortsatt ikke klart hvor stor andel av lånet IMF skal stå for.
* Hellas skal endre grunnloven slik at gjeldsbetaling blir øverste prioritet i myndighetenes pengebruk.
* Den europeiske sentralbanken ECB deler ut gevinsten banken har på gresk statsgjeld, mellom 45 og 50 milliarder euro, til nasjonale sentralbanker som skal bruke pengene til ytterligere støtte til Hellas.
* ECB-gevinsten som fordeles gjennom de nasjonale sentralbankene skal også brukes til å redusere renten Hellas må betale på kriselånene fra EU/IMF. Renten blir redusert med 0,5 prosent over de neste fem årene og 1,5 prosent i tiden etterpå.
* Private långivere ettergir 53,3 prosent av den nominelle verdien av sin beholdning av gresk statsgjeld. Nåverdien blir redusert med rundt 72 prosent. Les mer om denne delen av avtalen her: Slik er Hellas' avtale med private långivere
* Det samlede avtaleverket skal redusere Hellas' gjeld til 120,5 prosent av årlig verdiskapning, målt brutto nasjonalprodukt (bnp) innen 2020, et nivå IMF anslår som bærekraftig.
Siste ord ikke sagt
- Skulle alt dette falle på plass, har man antakelig kjøpt seg litt tid, og Hellas er reddet fra nært forestående konkurs. Men det betyr ikke at siste ord er sagt i den greske tragedien, skriver seniorøkonom Kari Due-Andresen i morgenrapporten fra Handelsbanken Capital Markets tirsdag.
Hun tror landet havner i nye problemer etter hvert som Hellas' økonomiske situasjon blir ytterligere forverret. Landet har forpliktet seg til å gjøre svært kraftige budsjettinnstramninger i avtalen med den såkalte troikaen, som består av EU, Den europeiske sentralbanken ECB og Det internasjonale pengefondet IMF.
- Landet som ikke har sterke tradisjoner for verken skatteinnkreving eller rydding omgang med data vil antakelig komme med flere overraskelser om ikke lenge. Vi spår at Hellas før dette året er omme på nytt vil komme i sentrum av begivenhetene når det blir klart at man ikke klarer å overholde de svært strenge kravene troikaen har pålagt landet. Det er rett og slett ikke vilje i folket og antakelig heller ikke evne i systemet. Med den smuldrende solidariteten i eurosonen, samt god tro på egne brannmurer som etter hvert vil være på plass og valg for døren i flere europeiske land tipper vi det gode selskap med de AAA-ratede landene i spissen lar Hellas gå konkurs og forlate euroen neste gang problemene melder seg, skriver Due-Andresen i morgenrapporten fra meglerhuset.
- Vi stiller oss derimot tvilende til om brannmurene vil være høye nok rundt de mest utsatte landene i eurosonen, som Portugal og Spania, som sliter stadig tyngre i de økonomiske nedgangstidene, legger hun til.
Gjelden er ikke bærekraftig
Seniorøkonom Kjersti Haugland i DNB Markets peker også på at det fortsatt er knyttet stor usikkerhet til om avtalen kan gjennomføres.
- Et viktig hinder er oversteget, men hvor mange av de private investorene som velger å delta i byttet til obligasjoner med lengre løpetid og lavere rente forblir et usikkerhetsmoment. Lederen for Eurogruppen, Jean-Claude Juncker, sa på en pressekonferanse i dag at han forventer høy deltakelse i bytteordningen. Om dette ikke slår til, er hele avtalen satt i fare, skriver seniorøkonom Kjersti Haugland i morgenrapporten fra DNB Markets.
I en hemmeligstemplet rapport som blant annet Financial Times og Reuters har fått tilgang til viser beregninger at gresk økonomi skal snu opp igjen til neste år og oppleve en vekst i bnp på 2,3 prosent i 2014. Et alternativt scenario som er beskrevet i rapporten viser imidlertid hvordan det går dersom landet ikke følger opp reform- og spareprogrammet raskt nok. Da vil gjelden stige til rundt 180 prosent av bnp i 2015 før det faller ned igjen til dagens nivå på 160 prosent i 2020.
- At grekerne ikke klarer å levere er ikke en urealistisk forutsetning. Vi mener at grekernes gjeld ikke er bærekraftig selv etter denne avtalen. Om grekerne klarer å levere kutt som er dype nok, kan dette svekke økonomien så mye at gjeldsbyrden paradoksalt nok øker, skriver Haugland i rapporten fra DNB Markets.
Les også:
Hemmelig rapport beskriver Hellas' gjeldsmareritt
- Enighet om ny krisepakke til Hellas
Slik er Hellas' avtale med private långivere (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.