Søndag presenterte finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap) det som er hans siste hånd på det nye regelverket for kapitalkrav for norske banker.
Samme dag avviste Johnsen at de nye reglene skal gi økte renter for bankenes kunder.
Da forslagene til de nye regelendringene ble lagt frem i mars, svarte riktignok DNB med å skru opp renten med inntil 0,30 prosentpoeng - og flere fulgte etter.
Nå gjentar derfor Johnsen at bankene har andre muligheter enn renteøkning til å bygge egenkapital, blant annet knyttet til utbyttet, egen drift og innlånskostnader.
Høyere renter
Fult så enkelt er det imidlertid ikke, understreker leder Erik Johansen for kapitalmarked i Finans Norge. Han er ikke like skråsikker på at en høyere renteregning ikke blir utfallet av det som søndag ble lagt på bordet.
- Dette bidrar i alle fall til å holde utlånsrentene høyere enn de ellers ville vært, sier Johansen til DN.no.
Ifølge Johansen er det riktignok vanskelig å i dag si hva som blir den eksakte virkningen av det nye regelverket og hva dette totalt vil koste.
- Ikke minst har bankene allerede begynt å tilpasse seg det nye regelverket ved å øke rentene, påpeker Finans Norge-lederen.
Kan bli mer
Heller ikke informasjonsdirektør Even Westerveld i DNB vil gå ut med de beregningene banken nå sitter på, knappe to døgn etter at de nye kravene ble gjort kjent.
- Vi venter fortsatt på en avkl#229 på hvor stor den motsykliske kapitalbufferen blir, så den totale effekten av nye kapitalkrav er ikke helt klar. Vi får komme tilbake til litt mer konkrete regnestykker når vi holder kapitalmarkedsdag om noen uker, sier Westerveld.
Både Johansen og Westerveld kan slår samtidig fast at bankene, basert på summen av alle nye krav, vil måtte bygge opp betydelig med egenkapital de nærmeste årene.
- Det er vi i ferd med å bygge og det er ingenting av det som kom nå som endrer på det. Tvert i mot er det mulig at det blir mer enn det vi trodde, sier Westerveld.
- Betyr dette økte boligrenter for kunden?
- Det vi kan svare på det, er at det ikke er tvil om at kapitalkravene vil få konsekvenser. Når bankene må holde mer kapital bak hver krone vi låner ut, kan det blant annet få konsekvenser for utlån til næringsliv og arbeidsplasser, sier han.
Vanskelig å anslå effekt
Mens kapitaldekningsreglene så langt har fastsatt prosentsatser for hvor mye kapital bankene må ha, har de nye reglene betydning for hva disse prosentsatsene skal beregnes ut fra.
Det som gjennomføres er en av fire allerede foreslåtte modeller. Mens minstekravet til parameteren «tap gitt mislighold» (forkortet LGD på engelsk) heves fra ti til 20 prosent, videreføres dagens Basel I-gulv.
Finans Norge er uenig i valget av modell.
- Vi mener premisset for høringen var at Basel1-gulvet skulle opphøre, sier Johansen.
- At man har valgt å ikke ha risikovekter som reflekterer reell risiko ved utlånene får betydning for utlånsmarginene. Med andre ord prisen på boliglånene, forklarer han.
Ingen konsekvenser
Leder John Sætre for bankvirksomheten i Nordea Bank Norge mener på sin side at de seneste regelendringene ikke får praktiske konsekvenser for banken.
Og mens Finans Norge og DNB er opptatt av at de nye kravene vil gi en betydelig konkurranseulempe for norske banker, retter Nordea søkelyset mot at modellen gir likere konkurranse mellom norskregistrerte banker.
- Modellen regjeringen nå foreslår, var det forslaget vi selv foretrakk av de foreslåtte. Som norsk bank er det klart vi er positive til en utjevning av forskjellene, sier Sætre til TDN Finans.
Nordea er mer bekymret for at den motsykliske kapitalbufferen vil bli satt for høyt og for raskt, opplyser han.
Bakgrunn: Stiller strengere krav til bankene
Les mer:
Milliardregning til norske banker
Kreutzer: - Forsterker tilbakeslaget i norsk økonomi
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.