I Nederland diskuteres det for tiden om bilavgiftene skal flyttes fra kjøp til bruk.
Den nederlandske løsningen går på GPS-basert kilometeravgift. Det betyr at en enhet i hvert kjøretøy sender informasjon til en sentral enhet som logger hvor mange kilometer bilen kjører, og regning for dette sendes deretter ut.
- Mindre kø og lavere utslipp
På et seminar i regi av Teknologirådet snakket professor Henk Meurs fra Radboud Universitetet i Nijmegen om systemet som kanskje skal innføres i Nederland fra 2012, om politikerne får bestemt seg. Meurs er en av Nederlands fremste eksperter på veiprising og trafikkplanlegging.
Meurs konkluderer med at en kilometeravgift vil føre til færre kjørte kilometer, og dermed mindre kø og lavere utslipp av klimagasser. Det hevdes at 60 prosent av bileierne vil dra fordeler av et slikt system.
- Folk blir mer kostnadsbevisste på sin egen bilbruk, sier Meurs. Han viser til at forsøk i Nederland hadde positiv effekt på trafikkbildet, da de som måtte betale for det holdt seg unna veiene på de mest travle og dermed dyre tidene.
Upassende for Norge?
Fra Transportøkonomisk Institutt (TØI) helles det noe malurt i begeret.
- Folk er nærsynte når de kjøper bil, de bryr seg om utgiften der og da, ikke den fremtidige, sier Lasse Fridstrøm i TØI. Han mener oppførselen styres mer effektiv gjennom avgift på kjøp enn bruk, og at det er lite å vinne på veiprising sammenlignet med drivstoffavgift hvis en ser bort fra køkostnader.
Hans Christian Bolstad som er utviklingssjef i Q-Free, mener den nederlandske modellen ikke kan brukes i Norge, som har en helt annen infrastruktur enn Nederland. Q-Free leverer bompengeløsninger og har erf#229 fra veiprising i Slovakia.
I Norge ligger Statens årlige inntekter på bilavgifter på mellom 42 og 45 milliarder kroner.
Den største delen av dette er engangsavgiften på kjøp av nye biler. Mange aktører ivrer for å få avgiftene over fra kjøp til bruk, selvsagt også bilimportørene.
Bilbransjen positiv
Erik Andresen i Bilimportørenes Landsforening mener engangsavgiften må ned minst 25 prosent, og at disse avgiftene må flyttes over på bruk.
- I et lengre perspektiv er kanskje GPS-basert kilometeravgift løsningen, men på kort sikt vil en differensiert årsavgift, for eksempel CO2-gradert eller kilometer-gradert, være mer sannsynlig, sier Erik Andresen.
Hos Volvo er de heller ikke fremmede for å kritisere engangsavgiften.
- Avgiftene må over på bruken, og den kan differensieres slik at distriktene ikke straffes, sier informasjonsdirektør Tore Løvig i Volvo Personbiler Norge til DN.no.
Han er likevel usikker på om GPS-basert kilometeravgift er løsningen, og forventer en lang politisk diskusjon om temaet som i verste fall ikke ender i noe.
Les også: - Bilavgiftene må halveres
Den største politisk utfordringen vil være på hvordan personvernet skal ivaretas i denne sammenheng.
Den store stygge ulven
Atle Årnes i Datatilsynet tror personvernet umuliggjør GPS-basert veiprising.
- Vi roper ikke ulv for ofte, men når det lukter som en ulv, ser ut som en ulv og går som en ulv, forholder vi oss deretter, sier Årnes. Han sier det er viktig at leverandørene av slike systemer begynner å snakke personvern nå, for personvernet skal ikke hindre forbedringer for miljøet.
Meurs mener at det ikke er noe teknologisk som hindrer at personvernhensyn tas.
- Personvern er mer et politisk spørsmål enn et teknisk, sier Meurs.
Politisk skepsis
Mens sentrumspartiene i Nederland er positive til GPS kilometeravgiften, er vårt hjemlige Senterparti skeptisk.
- Personvernet må ivaretas, sier Erling Sande som er leder av Energi- og miljøkomiteen på Stortinget. Som senterpartist er han redd en slik ordning vil kunne bli urettferdig geografisk og sosialt. Han innrømmer at Statens inntekter må opprettholdes, men er litt redd for dreiningen.
- Det er litt farlig å gjøre seg avhengig av en inntekt vi egentlig ikke ønsker, sier Sande og viser til at økt bruk av bil ikke er ønskelig.
Bilavgiftene er et uutømmelig tema. Hva mener du? Kommentér saken under. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.