De dårlige nyhetene har stått i kø i sommer. Frykten for sammenbrudd i eurosonen og nedgang i aktiviteten i amerikansk økonomi har ført til stor uro i finansmarkedene. Men dersom skrekkscenarioet virkelig slår til, har i alle fall seniorøkonom Knut A. Magnussen i DnB Nor Markets én god nyhet.
- Fallhøyden er mindre denne gangen, sier Magnussen.
Italia kan ramme eurosamarbeidet
Sammen med de andre økonomene i DnB Nor Markets presenterte han torsdag meglerhusets ferske prognoser for pressen. I utgangspunktet tror økonomene at de industrialiserte landene unngår en ny nedgang i aktivitetsnivået, en såkalt dobbeldipp.
Men de legger heller ikke skjul på at den anstrengte gjeldssituasjonen i eurosonen kan komme til å utløse en ny krise. Magnussen skisserer et scenario der mistilliten til de italienske statsfinansene øker igjen. Landet har svimlende 1.840 milliarder euro i statsgjeld.
Ifølge Magnussen skal det i utgangspunktet gå bra å betjene gjelden om rentene ikke blir altfor høye. Men dersom markedet mister tilliten igjen vil mange selge unna gjelden og rentene vil stige markert. I en slik situasjon vil det være opp til de andre medlemslandene om de vil - og ikke minst kan - redde landet.
Situasjonen kan imidlertid bli svært vanskelig fordi:
*EUs allerede eksisterende krisemekanismer er langt fra tilstrekkelig i en slik redningsaksjon.
*Den europeiske sentralbanken ECB kan fortsette støttekjøpene av italiensk statsgjeld, men må minst doble balansen for å få tilstrekkelig effekt.
* Og dersom eurosonens største økonomi Tyskland ikke vil være med på noen redningsaskjon vil konsekvensen kunne bli bankkrise, sprekk i eurosonen og nye økonomiske tilbakeslag.
Mindre fallhøyde
I en situasjon med bankkrise vil myndighetene tilføre kapital og dermed være i stand til å redde systemkritiske banker. Men andre, mindre banker vil gå overende. Samtidig vil finansuroen føre til at strammere tilgang på lån, økte risikopåslag og dyrere finansiering. Det vil smitte over på bedriftenes investeringer og husholdningenes forbruk.
Kort sagt vil aktiviteten i økonomien falle.
- Men det blir mindre ille enn da Lehman kollapset, sier Magnussen.
Grunnen er enkelt og greit at den økonomiske aktiviteten i de industrialiserte landene allerede falt mye i forbindelse med finanskrisen og ikke har bygget opp noen stor fallhøyde igjen. Denne gangen er derfor utgangspunktet foran en eventuell krise helt annerledes.
- Det er en av grunnene til at nedsidescenarioet ikke er enda verre.
- Men på den annen side har mynidghetene mindre å spille på, sier Magnussen. og viser til at mange land nå må konsentrere seg om å kutte i budsjettene i stedet for å pøse på med mer penger for å motvirke effektene av krisen.
Moderate effekter på verdensøkonomien
Likevel regner DnB Nor Markets at effektene av krisen vil bli langt svakere enn Lehman-kollapsen påførte verden i 2009.
- Den globale effektene blir relativ moderat, sier Magnussen. Han viser til at meglerhuset mener en ny krise vil føre til at veksten i globalt brutto nasjonalprodukt (bnp) reduseres til 2,4 prosent til neste år - godt hjulpet av at Kina og andre fremvoksende økonomier bare i begrenset grad blir rammet av en krise.
- I 2009 var det et fall på én prosent i verdensøkonomien, minner Magnussen om.
Også her hjemme vil en eventuell krise få begrenset effekt. Mens vi i 2009 opplevde en nedgang på 1,3 prosent i fastlands-økonomien, vil en ny krise føre til at fastlands-BNP faller fra prognosen om en vekst på 3,5 prosent til 2,0 prosent i 2012, mener DnB Nor.
- Norge føler effektene i finansmarkedene, men vi har mer å gi gass med, sier Magnussen.
Les også:
<b>- Unngår dobbeldipp</b>
<b>Skrur opp boligprisforventningene</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.