Finanstilsynet foreslår at bankene må stramme kraftig inn på hvordan de vekter risikoen for boliglån.
- Finanstilsynets vurdering er at vi deler departementets uro for utviklingen i husholdningenes gjeld og voksende boligpriser. Dagens risikovekter er for lave og må opp, sier finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen til Dagens Næringsliv.
I et brev til Finansdepartementet mandag ettermiddag skisserer Finanstilsynet hvordan reglene for utlån med pant i bolig kan skjerpes.
Må ha mer egenkapital
I notatet foreslår tilsynet at de største bankene skal endre modellene de bruker for å beregne boliglån. De såkalte IRB-modeller (Ratings-Based Approach) er interne modeller for å beregne kapitalkrav.
Finanstilsynet foreslår at vektene i disse modellene skal strammes inn med mellom 30 og 40 prosent. I praksis betyr dette at bankene må stille mer egenkapital bak hvert boliglån som gis.
I notatet foreslår også hvordan de mindre bankene, som ikke bruker interne modeller, men standardmodeller, også kan omfattes av innstramningen.
"Dersom risikovekten for IRB-bankene økes til 35 prosent, bør det gjennomføres tiltak overfor standardbankene ved at grensen for godt sikrede boliglån reduseres fra 80 til 70 prosent".
Finansdepartementet har tidligere uttalt at de mener vektene skal skjerpes til minimum 35 prosent.
Baltzersen understreker at tilsynet foreløpig ikke foreslår en konkret modell.
- Tiltakene bør først besluttes når man kjenner de nye reglene i EU, sier Baltzersen.
- Vi må bruke litt tid til å tolke Finansdepartementets notat. Det som virker helt klart er at de ønsker å øke boliglånsvektene på lån til norske forbrukere, sier Thomas Midteide, kommunikasjonsdirektør i DNB, til DN.no etter å ha lest det svært tekniske notatet fra Finanstilsynet.
Lånene blir dyrere
Skjerpes vektene slik tilsynet og departementet vil, blir resultatet dyrere boliglån.
Risikovekter skal reflektere hvor usikre utlån er, og disse vektene er avgjørende for hvor mye egenkapital bankene må ha.
- Tilsynet slår fast at økte boliglånsvekter vil bety dyrere boliglån for forbrukerne. De beregner selv effekten til 0,2-0,3 prosentpoeng, men dette kommer i tillegg til effekten av alle de andre reguleringene som kommer i år, sier Midteide.
Analytiker Thomas Svendsen i Nordea har tidligere anslått at kapitalbehovet blant norske banker ved risikovekt på 35 prosent vil øke med 52 milliarder kroner
Regningen går til kundene.
- Prisene på boliglån er dømt til å gå opp med minst 0,5 prosentpoeng, skrev Svendsen i en analyse tidligere i år.
Les: - Prisene på boliglån er dømt til å gå opp
Strammer inn
DNB har allerede innrettet seg etter det de venter vil komme.
- De samlede reguleringene som er varslet vil utvilsomt gi dyrere lån, lavere avkastning for aksjonærer og kreve langt mer effektiv bankdrift. Vi har allerede holdt tilbake utbytte og varslet store effektiviseringstiltak i banken, sier Midteide til DN.no.
Les også: <b>- Blir dette vedtatt betyr det dyrere boliglån </b>
og Mener kapitalkrav for boliglån bør skjerpes (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.