Sentralbanksjef Svein Gjedrem mener prisveksten i det norske boligmarkedet har vært for høy.
I en tale i regi av Centre for Monetary Economics (CME) ved Handelshøyskolen BI i dag peker Gjedrem på at en så sterk boligprisoppgang er en utfordring for pengepolitikken.
- Boligprisene i Norge har steget mye - og trolig for mye, sier han.
Han peker på at den amerikanske Nobelprisvinneren George Akerlof sperret øynene opp på et familietreff da fikk han høre at en fjern slektning av ham hadde kjøpt hus i Trondheim til en pris tilsvarende mer enn en million dollar.
Det ga en inspirasjon til hans og Robert Shillers bok ”Animal Spirits: How Human Psychology Drives the Economy, and Why it Matters for Global Capitalism”.
Les også: - Fra vekst til infarkt
Utfordring for pengepolitikken
- Selvforsterkende mekanismer i finansmarkedene som bremser kredittformidlingen og gjør at formuespriser faller i nedgangstider og øker i oppgangstider, er en utfordring for pengepolitikken, sier Gjedrem.
Rentesettingen i en liten åpen økonomi som den norske kan nemlig være særlig krevende i perioder med sterk kredittvekst og stor rentedifferanse mot utlandet.
- En særlig stram pengepolitikk i Norge for å dempe eiendomspriser og kreditt kan føre til stigende kronekurssvakere arbeidsmarked og for lav inflasjon, sier Gjedrem.
Boligboble av lavrentelån
En høyere rente av hensyn til boligmarkedet ville dessuten ikke bidra til å fjerne kilden til gjentatte kredittsykler. Gjedrem sier at vi kan risikere å få en boble i både bolig- og valutamarkedet når kredittveksten er sterk.
- Vi så det blant annet på Island og i Ungarn og kanskje også på New Zealand i årene før finanskrisen. Rentene var høye i egen valuta, men husholdninger og virksomheter valgte å låne i lavrente-valutaer, sier han.
- Det var nok eufori i det norske boligmarkedet i 2006 og 2007, men boomen var finansiert med lån i norske kroner og ikke utenlandsk valuta, legger han til.
Svaret er nei
Så, bør sentralbanken skjele mot å unngå bobler i boligmarkedet, selv når inflasjonsutsiktene på mellomlang sikt er moderate?
Gjedrem peker på at både kredittvekst og boligpriser tas med i regnestykket når de setter renten. Han synes ikke at sentralbankene i tillegg bør sette seg eksplisitte mål for formuesprisene.
- Svaret er etter vårt skjønn et nei, men vi bør nok ha et nokså langt tidsperspektiv for når inflasjonsmålet skal nås, slik at eventuelle ubalanser som kan forstyrre aktiviteten og inflasjonen et stykke frem i tid, blir søkt tatt hensyn til. Renten bør settes slik at utviklingen i inflasjonen og produksjonen blir akseptabel også med alternative, men ikke urealistiske forutsetninger om den økonomiske utviklingen og økonomiens virkemåte, sier han.
Gjedrem synes at kapitalkravene til boliglån er svært lave.
- En krone i egenkapital kan faktisk stå bak så mye som 250 kroner i boliglån. Det forsterker svingningene i boligprisene fordi det blir nær ubegrenset tilgang på boliglån i gode tider. Krav til hvor høyt bankene maksimalt kan belåne egenkapitalen kan bøte noe på dette, sier han.
På DN.no/kalkulator kan du regne ut hva en renteendring betyr for deg
Norges Bank lot styringsrenten ligge uendret på 1,25 prosent på rentemøtet onsdag forrige uke. Banken sa imidlertid at den hadde vurdert å heve renten som et alternativ.
Det gjorde økonomene enda sikrere på et sentralbanken kommer til å sette opp renten i oktober.
.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.