Prisene på norske boliger klatrer til topp etter topp. Etter et første halvår som med sterkere prisvekst enn ventet har Eiendomsmeglerforetakenes forening oppjustert forventet prisvekst for året fra 4- 6 prosent opp til 7- 8 prosent.
Boligprisene har nå økt med over 40 prosent siden siste bunn, i august 2009. DN.nos makropanel tror ikke det kommer til å stanse her.
DN.no:Kommer boligprisene bare til å fortsette å stige?
Haugland: De kan jo ikke stige inn i himmelen heller.
Syed: Jeg tror i hvert fall at de kommer til å stige to år til.
Wilhelmsen: Vi får hjelp av lave renter...
Chen: ... lav arbeidsledighet ...
Boye: ... sterk inntektsvekst, gode lønnsoppgjør ...
Syed: ... og stor innvandring.
Wilhelmsen: Og dersom opposisjonen kommer til makten så reverseres kanskje egenkapitalkravet.
Har lært av jappetiden
DN.no:Og skattelettelser?
Syed: Da får vi 80-tallet på nytt igjen.
DN.no:Kan vi havne i den situasjonen? En ny jappetid?
Haugland: Jeg tror vi har lært.
Boye: Jeg tror det er litt bedre kredittvurderinger nå enn på 80-tallet.
Syed: 80-tallet var også preget av at det var en liberalisering av banksektoren. Man hadde ikke noe tak på utlån og alt for dårlig regulering. Nå er det noe helt annet, og særlig etter finanskrisen.
Haugland: Norske banker som opplevde bankkrisen på 1990-tallet var litt heldige. Det hjalp oss til å få strengere systemer og regler. Norske banker ble sett på som temmelig gammeldagse og kjedelige. Men så var det kanskje greit da det smalt.
Mange har høy gjeld
Chen: Det som viser risikoen i Norge, enten det er boligboble eller ikke, er gjeldsgraden. Det er en økende risiko. Gjeldsgraden har eksplodert i husholdningene. Det er et mål på at sårbarheten er blitt større dersom ting snur. Ta oljeprisen. Jeg tror ikke den faller til 20 dollar, men det kan være andre eksterne sjokk som kan ramme norsk økonomi hardere.
Sentralbanksjef Øystein Olsen , finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen og statsminister Jens Stoltenberg er alle bekymret for at norske husholdninger har høy gjeld.
I Finanstilsynets rapport «Finansielt utsyn 2012» fra mars i år blir det anslått det at rundt 170.000 husholdninger hadde renteutgifter som utgjorde mer enn 20 prosent av inntekten i 2011. Rundt 55.000 av disse husholdningene hadde renteutgifter som utgjorde mer enn 30 prosent av inntekten.
****
Haugland: Vi kan håpe at vi blir flinkere til å betale ned på lånene. At vi kanskje bruker litt av handlingsrommet nå til litt lavere gjeldsvekst.
Boye: Jeg har anekdotisk informasjon på at folk ikke betaler ned på gjelden.
Syed: Bruk av rammelån er også blitt ganske populært.
Haugland: Finanstilsynet har kommet med tiltak som fra et makroøkonomisk perspektiv er sunt.
Chen: På rammelån?
Haugland: Ja, på rammelån også.
Wilhelmsen: Jeg ser noen politikere som begynner å stille spørsmål om man ikke skal reversere dette.
Chen: Ja, hele opposisjonen.
Syed: Det er populistisk, det da. Du vinner alltid stemmer på det.
Boye: For meg virker det som at vi nå går tilbake til slik det var for ti år siden. Det var et frislipp utover 2000-tallet. Da vi begynte å studere i Bergen hadde vi ikke hatt sjanse til å kjøpe leilighet, fordi man måtte ha egenkapital.
Haugland: Det var ikke aktuelt!
Haugland: Det er ikke slik at det er blitt så strengt nå, det er jo ikke så lenge siden det var slik.
Noe ligner på Spania, men ikke alt
Haugland: For Spania var jo dette en av mange grunner som førte til boligboblen. Avdragsfriheten ble kjørt opp til nesten 30 år og man kunne låne nesten opp til 100 prosent av boligens verdi.
DN.no:Akkurat som i Norge?
Haugland: Nei, men vi har hatt en inntektsvekst som kan rettferdiggjøre en stor del av den boligprisveksten vi har sett i Norge.
Syed: Og høy produktivitetsvekst.
Haugland: Og vi har ikke hatt like høy boligbygging som andel av brutto nasjonalprodukt. Ikke i det hele tatt!
Wilhelmsen: Risikoen vår er om oljeprisen går kraftig ned og vi slutter å investere på sokkelen. Nedgang i investeringene der, med de ringvirkningene vi får. Da har vi ikke den produktivitetsvekst i økonomien som kan forsvare så høy inntektsvekst.
Syed:....som kan forsvare oppgangen i boligpriser.
Har ikke bygget nok
Wilhelmsen: En ting som skiller oss fra USA og Spania før krisen var at de hadde bygget alt for mange boliger.
Haugland: Nei, det gjorde i alle fall ikke vi!
Boye: Men vi bygger jo veldig mange boliger fordi vi har høy innvandring. Og det ligner jo litt på Irland. Får vi en nedgangskonjunktur i Norge så reiser kanskje alle disse ut igjen.
Chen: Jeg er helt enig i den demografiske faktoren. Det er jo fordi det går så fort. Det er fordi det er høy aktivitet at folk kommer hit. I sentralbankpolitikk er det en eksogen (gitt utenfor sentralbankens modeller, journ.anm.) faktor: Det er høy innvandring - det er det som er fakta. Men den er endogen som følge av rentepolitikken. Veldig lav rente fører til at ting går veldig fort, man har høy aktivitet, og det fører til at folk kommer inn på grunn av aktivitetsnivået.
Wilhelmsen: Plutselig går oljeprisen i 20 dollar.
Chen: Og så er det ikke etterspørsel etter boliger lenger.
Boye: Det er mye av det som er skjedd i Irland. Selv om byggeboomen var mye større enn i Norge, så er det de samme elementene.
Haugland: Men vi har langt ifra noen byggeboom! Det er nettopp det vi ikke har, men det er kanskje greit at vi ikke har den voldsomme boomen. Det er dette som presser prisene så voldsomt. Det går over i prisene, i stedet for byggingen.
Les også: - Boligprisene skal opp 18 prosent de neste fire årene
Her sjekker du boligprisene der du bor (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.