Norske banker har vært tilbakeholdne med å kutte i sine utlånsrenter. Til tross for flere kraftige kutt i styringsrenten ligger beste utlånsrente i dag rundt to prosentpoeng over renten Norges Bank har fastsatt.
Begrunnelsen fra bankene har vært økte kostnader som følge av finanskrisen.
Krisen har sendt pengemarkedsrentene til værs. Bankenes utlånsrenter har fulgt etter. I dag ligger beste boliglånsrente på rundt 6,75 prosent. Neste høst kan beste boliglånsrente komme helt ned på 4,5 prosent, ifølge porteføljeforvalter Gunnar Torgersen.
Les også:
Slik får du høyere lån
Tror på lavere rente
Nå begynner de markedsstyrte rentene å bevege seg nedover. Porteføljeforvalter Gunnar Torgersen i Holberg Fondene konstaterer at markedet er i ferd med å bevege mot normaltilstand igjen. Men det skjer med små skritt.
- Vi er på vei dit, men med museskritt, sier porteføljeforvalteren til DN.no.
- Det er betydelig bedring, men vi kommer fra en periode der det var krisestemning, minner Torgersen om.
I markedet prises det inn en kraftig nedgang i pengemarkedsrentene frem mot september 2009.
Dersom markedet får rett vil det kunne bety at bankenes utlånsrenter kan falle helt ned på firetallet neste høst.
Les også:
En av fire tror på boligkrakk
Dermed sparer du over 2.500 kroner i måneden når skattefradraget holdes utenom.
Rentesmell
Høye pengemarkedsrenter fører til økte innlånskostnader for bankene. Bankene har veltet dette over på kundene i form av høyere utlånsrenter, og dermed dyrere boliglån.
Norges Bank kuttet renten med tilsammen ett prosentpoeng i løpet av oktober. Kuttene ga imidlertid ikke umiddelbare utslag i pengemarkedsrentene.
I forrige uke begynte imidlertid markedsrentene å peke nedover igjen. Fallende pengemarkedsrenter har fått flere av de norske bankene til å følge opp sentralbankens kutt i styringsrenten med å avlyse varslede rentehopp eller sette ned sine utlånsrenter.
Les også: Maksgrense for boliglån-utgifter
Aggressiv prising
Norske renter ligger relativt høyt i forhold til rentene i verden rundt oss. I det norske rentemarkedet prises det imidlertid inn at pengemarkedsrentene skal mye lengre ned enn det Norges Bank ser for seg det kommende året.
I det såkalte FRA-markedet (forward rate agreement) prises det nå inn at tre måneders pengemarkedsrente vil ligge på rundt 3,40 prosent i september 2009.
I FRA-rentene kan man ikke lese ut hvorvidt markedet venter at spreaden mellom styringsrenten og pengemarkedsrenten bedrer seg. Men dersom markedet i likhet med Norges Bank tror at spreaden skal kraftig inn de neste månedene, betyr det en styringsrente på under tre prosent neste høst.
- Norges Bank har sagt at de tror på en normalisering tidlig i 2009. Dersom markedet tror det samme impliserer det sannsynligvis en styringsrente på under tre prosent, kanskje 2,75 prosent, sier porteføljeforvalter Gunnar Torgersen i Holberg Fondene til DN.no.
Selv har Norges Bank signalisert at renten vil ligge på 3,75 til fire prosent etter sommeren neste år. Markedsforventningen ligger dermed et helt prosentpoeng under det sentralbanken signaliserer.
- Jeg synes ikke det er særlig dramatisk i seg selv. Det er en refleksjon av det som skjer rundt oss. Bank of England kuttet nylig renten med 150 punkter og det kuttes over en lav sko over resten av verden. Hvorfor skal da Norges Bank sitte å holde i rentene? spørs Torgersen
Utlånsrente på fire-tallet
Historisk sett har bankenes utlånsrenter ligget rundt ett prosentpoeng over styringsrenten. I dag ligger de beste utlånsrentene rundt to prosentpoeng over styringsrenten.
Med en bedring i pengemarkedet vil trolig forskjellen bli noe mindre fremover mot sommeren 2009.
En styringsrente på 2,75 prosent vil dermed gi en boliglånsrente på rundt 4,5 prosent, mener Torgersen.
- Det er egentlig en dårlig nyhet. Med en gang rentene skal ned er det fordi makrobildet forverres kraftig. Det er ikke en god nyhet, sier Torgersen og minner om Norges Banks prognoser om to kvartaler med tilnærmet nullvekst her til lands. Mindre aktivitet i økonomien vil gi høyere ledighet.
- Man kan jo snu litt på flisen. Det er verre med usikkerhet rundt jobbsituasjonen enn å betale litt høyere renter.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.