Tidligere denne uken advarte Saxo Bank om en bombe under det amerikanske boligmarkedet som kan få konsekvenser også her hjemme dersom den detoneres.

Banken viser til at en mengde amerikanske såkalte option ARMs-lån: Boliglån som har hatt en superlav lurerente i fem år, må refinansieres til markedsrenter i 2010 og 2011.

- Og den renten blir ikke lav, trolig 8-10 prosent. Dermed kan man trolig få et nytt fall i amerikanske boligpriser fra og med høsten - som følge av et ras av tvangssalg, sa sjefstrateg Christian Blaabjerg i Saxo Bank til DN.no tirsdag denne uken.

Les mer: - Dette kan ramme norske boligpriser

Pål Ringholm, som er analysesjef for kredittobligasjoner i First Securities, tviler på at rentejusteringene på disse lånene kommer særlig overraskende på markedet.

Han mener det burde være kjent for de fleste at mange amerikanske boliglånskunder med dårlig kredittvurdering sliter med å betjene lånene sine.

- Det er snart ikke et menneske på denne planeten her som ikke har hørt om subprime. Det kan ikke overraske så mye lenger, sier Ringholm.

Derfor tror han heller ikke på noen stor smell, selv om mange av lånekundene får oppjustert rentene sine i årene som kommer.

Lurerenter
Både subprime og option-ARMs ble gitt med såkalte lurerenter. En vanlig ordning var en såkalt 2-28, to år med lavere rente og 28 år med høyere rente på et lån med 30 års nedbetalingstid. Noen, som option ARMs, har hatt en lengre periode med lav rente.

- Mange av lånene ble gitt med betingelser om at renten ville bli økt etter hvert. Hele konseptet var at dette skulle refinansieres, noe de ikke ble, sier Ringholm.

Det finnes også varianter der man kunne velge å betale inn mindre renter enn de rentene som faktisk forfaller.

- Enkelte strukturer hadde en opsjon der man slapp unnna med for eksempel 500 dollar, selv om det egentlig skulle betales 1000 dollar, forteller Ringholm.

Istedet for å betale renter fullt ut, økes hovedstolen på lånet, altså den totale størrelsen på gjelden.

- Informasjonen om at disse rentene skulle økes og at det ville slå inn de neste årene har vært der hele tiden. Det kommer til å skje for mange lån i år og til neste år, konstaterer Ringholm.

Trøbbel
I første kvartal 2007, før subprimekrisen slo ut i full blomst, var 80 prosent av utslånsvolumet til boligformål i USA såkalte prime-lån, altså lån til personer som var kredittveridge. 13 prosent var subprime, mens de resternde syv prosentene var såkalte alternative A-lån, en slags gråsone mellom prime og subprime.

- Grunnen til at subprime ble det problemet det ble, var at det var tilstrekkelig mange mennesker som ikke var kredittverdige som i sum hadde lånt 1.300 milliarder dollar, tilsvarende ni prosent av brutto nasjonalproduktet i USA. Da blir det trøbbel når de ikke betaler tilbake, sier Ringholm.

Vis alle stillinger

Mislighold
De andre lånekategoriene er på langt nær like utbredt i antall som subprime. Ved utgangen av 2009 var det totalt 50 millioner boliglån utestående i USA. Rundt ti prosent, altså fem millioner lån, var subprime. Fem prosent av lånene, rundt 2,5 millioner, var alternative A, mens rundt 600.000 var såkalte option-ARMs.

I dag er rundt 40 prosent av subprime-lånene misligholdt. Det samme gjelder for option ARMs. Med andre ord er en stor andel av option ARMs-lånene allerede misligholdt.

- Det har altså skjedd allerede. Det kommer mer mislighold, men det er ikke der de store overraskelsene kommer, mener Ringholm.

Les også: - Krisen har så vidt begynt

På innsiden: For mye gjeld (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.